Begrunnelse

Etter at Assad-diktaturets falt i desember 2024 og satte sluttstrek for 13 års borgerkrig, øynet mange et håp om en fredelig og demokratisk utvikling i Syria. Politiske fanger ble løslatt og over én million flyktninger vendte hjem.

Overgangsregjeringen ledet av president Ahmed al-Sharaa har lagt mye vekt på å bygge relasjoner til vestlige land og har tonet ned ytterliggående, islamistiske standpunkter og røtter fra organisasjoner som Al-Qaida og An-Nusrah-fronten.

For ganske nøyaktig ett år siden besøkte utenriksministeren Syria og møtte president Al-Sharaa. I en pressemelding mente utenriksministeren at overgangsregjeringen hadde kommet med positive signaler, men advarte mot at utviklingen kunne gå begge veier. Under besøket tok utenriksministeren til orde for å oppheve de norske sanksjonene mot Syria, noe regjeringen gjennomførte 2. juli 2025, og så sent som 9. desember samme år bebudet utenriksministeren og utviklingsministeren «Nytt håp for Syria» i en felles kronikk.

I året som gikk har den syriske overgangsregjeringen utført sekteriske angrep på flere folkegrupper: Tidligere i år mot drusere og alawitter, og nå sist uke på kurdere og andre minoriteter i Aleppo. Sistnevnte angrep har drevet minst 150.000 mennesker på flukt, og truer med å torpedere avtalene som er gjort mellom overgangsregjeringen og kurdisk-ledede SDF om politisk integrering og minoritetsrepresentasjon. Spørsmålsstiller frykter i verste fall en ny borgerkrig i Syria og en ny flyktningkrise, uten nevneverdig protest fra vestlige land.

Spørsmålsstiller vil derfor vite om utenriksministeren fortsatt mener signalene fra overgangsregjeringen er positive og hva Norge kan bidra med for at de etniske massakrene stopper.