Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan statsråden gjere greie for korleis det er mogeleg av Møre og Romsdal fylkeskommune kan planlegge eit bruprosjekt som råkar privat eigedom, folk sine heimar, eit prosjekt til over ein milliard kr, skal kunne vedta eit traseval, UTAN at innbyggjarane som vert råka skal kunne ha reell klagerett på dette vedtaket om traseval, der dette vedtaket i realiteten tek ifrå rettstryggleiken til desse innbyggjarane, og kan statsråden forklare korleis fylket ikkje er pålagt krav om konsept/ konsekvensutgreiing av trasevalet inkl. klagerett?

Begrunnelse

I samferdsels og samfunnsprosjekt over ein viss størrelse, er det krav til både konseptvalsutgreiing og ei reell konsekvensutgreiing som sikrar at best trase for til dømes ein ny veg eller jernbanestrekning, kraftlinje osv. blir best mulig utgreidd, har minst mulig negative påverknadar for samfunnet, innbyggjarane miljø osv. Her er til dømes ei eiga konsekvensutgreiingsforskrift, som skal ivareta innbyggjarane sin rettstryggleik når deira eigendommar blir utsatt for plan om riving/nedbygging pga. plan om ny infrastruktur, med dertil krav til rett saksgang og klageadgang. I Møre og Romsdal Fylkeskommune har ein planlagt å bygge ny Remøybru i Herøy kommune, eit prosjekt som vil kunne koste godt over ein milliard kr. Her har fylkeskommunen galant hoppet bukk over absolutt alt av konsekvensutgreiingar og likeverdige vurderingar av alternative trasévalg for den nye brua, som råkar privat eigendom i mindre grad og som har forsvarleg utgreiing av konsekvensane. Innbyggjarane som i dag bur på og ved Remøya blir ikkje behandla seriøst, dei blir ikkje høyrt, teke med på råd, det ikkje blir det gjennomført fullverdig konseptvalsutgreiing med fleire likeverdig vurderte og grundig saksbehandla traseval, ei inga konsekvensutgreiing ang ulike trasévalg er gjort.
Eit skjørt fleirtal i fylkestinget har berre valgt trasé, alternativ 1 utan at to andre ønska vurderte traséval, 2 og 8 blir vurdert tilstrekkeleg, og med eit vedtak i fylkestinget om traseval som innbyggjarane som vil kunne få sine heimar revet, får opplyst at dei IKKJE har klagerett på dette vedtaket. Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har altså vurdert det slik at eit traseval for eit prosjekt til over ein milliard kr, der innbyggjarar og samfunnet blir kraftig berørt, altså ikkje har klagerett på trasevalet men blir altså totalt overkøyrt, gjort rettslause og frateken retten til å klage på dette vedtaket. At det offentlige kan holde på slik med eigne innbyggjarar er brått utruleg, og kan regelrett ikkje vere lovleg. Når noko blir planlagt vekk, dvs. hus og heim, blir planlagt radert vekk, skal desse altså ikkje ha klageadgang og ha normal rettstryggleik, er for meg totalt uforståeleg, og kan ikkje stette kravet om konsekvensutgreiing der fleire alternativ skal likeverdig vurderast, før eit traseval vert teke.

Svar

Bjørnar Skjæran: Etter det departementet kjenner til samarbeider Møre og Romsdal fylkeskommune med Herøy kommune om å utarbeide reguleringsplan for ny Remøybru i Herøy kommune. Det er Herøy kommune som er planmyndighet for det aktuelle planarbeidet. Plan- og utredningsarbeidet er i en tidlig fase, og det er en pågående dialog mellom fylkeskommunen og kommunen om den formelle reguleringsplanprosessen.
Det ble den 18. desember 2025 gjennomført et møte mellom Statsforvalteren i Møre og Romsdal og fylkeskommunen. Tema for møtet var prosesskravene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger.
En vurdering av om det må gjennomføres en formell konsekvensutredning skal vurderes ved oppstart av planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Konsekvensutredningen skal i tilfelle gjennomføres som en del av arbeidet med planen. For et så omfattende vegprosjekt som det her er snakk om vil det høyst sannsynlig være krav om konsekvensutredning. Det er Herøy kommune sin plikt som planmyndighet å avklare dette.
For arealplaner som omfattes av kravet om konsekvensutredninger skal det først utarbeides et forslag til planprogram. I planprogrammet skal det blant annet redegjøres for relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen. Forslaget til planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, slik at alle som ønsker det kan komme med innspill og synspunkter.
De ordinære reglene i plan- og bygningsloven om medvirkning, innsigelse og klage vil gjelde på vanlig måte for planprosessen.
Det aktuelle prosjektet er et fylkeskommunalt veiprosjekt. Etter Finansdepartementets rundskriv om statens prosjektmodell er det ikke et statlig krav om å gjennomføre konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1) for fylkeskommunale samferdselsprosjekter.