Lars Haltbrekken (SV): Hvordan kan norske myndigheter sikre barns rett til trygghet, helse og forsvarlig omsorg ved utsendelse til Tyrkia, når en mor med to små barn – hvorav ett med alvorlig funksjonsnedsettelser og mentalt funksjonsnivå som et spedbarn – sendes til en familie uten arbeidsevne, økonomisk bærekraft og stabil rettssikker situasjon?
Begrunnelse
Saken gjelder en mor som etter ti år i Norge tvangsreturneres sammen med sine to sønner på 3 og 4 år, begge født og oppvokst her. Mor kom til Norge for ti år siden sammen med sine foreldre og bror, da hun selv var under 18 år. Det var far som på vegne av hele familien tok beslutningen om å oppgi uriktig bakgrunnsinformasjon til norske myndigheter, som følge av frykt knyttet til hans pågående terror-tiltale i Tyrkia for politisk opposisjonsvirksomhet på 1990-tallet. Det ble da oppgitt at foreldrene var født i Irak, selv om de er født i Tyrkia. Mor er født i Irak. Mor hadde som mindreårig ingen reell innflytelse over denne beslutningen, men har likevel levd konsekvensene av den i voksen alder. Familien har i perioden oppholdt seg i Norge uten fulle rettigheter, uten fastlege og uten varig tilgang til ordinære helsetjenester. I 2024 ble mors foreldre og bror returnert fra Norge. Mor tvangsreturneres nå sammen med sine to små barn. Den eldste gutten har omfattende og dokumenterte diagnoser, herunder autisme uten språk, manglende evne til å formidle smerte og et mentalt funksjonsnivå vurdert til rundt 7 måneder. Barnet er helt avhengig av kontinuerlig tilsyn, stabil primæromsorg og tett spesialisert helsehjelp og habilitering, som i dag ytes i Norge.
Ved retur til Batman skal familien bo hos besteforeldre uten arbeidsevne, som forsørger en mindreårig sønn og er økonomisk avhengige av pengeoverføringer fra et annet familiemedlem i Europa. Det foreligger dermed ikke et bærekraftig økonomisk eller praktisk grunnlag for å ivareta to små barn, hvorav ett har et omfattende og livslangt omsorgsbehov. Situasjonen forverres ytterligere ved at barnas bestefar venter på rettssak i Tyrkia. Norge er bundet av FNs barnekonvensjon. Etter artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, og etter artikkel 23 har barn med funksjonsnedsettelser rett til særlig omsorg og reell tilgang til helsetjenester. Jeg ber statsråden redegjøre for hvordan denne utsendelsen kan anses forenlig med disse forpliktelsene, og hvilket ansvar staten tar for barnas sikkerhet og omsorg etter utreise.