Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hva vil være den potensielle innsparingen for norske kommuner ved å endre lærernormen fra dagens norm på skolenivå til å gjelde på kommunenivå i kroner og lærerårsverk?

Begrunnelse

Kommunekommisjonen la frem sin første rapport 9. januar der et flertall går inn for å avvikle lærernormen, mens et mindretall ønsker å endre normen til å gjelde på kommunenivå og et annet mindretall vil beholde normen slik den er. Det er viktig for debatten videre å forstå hva konsekvensene vil være.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Utdanningsdirektoratet har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet forsøkt å kartlegge hvor mange lærerårsverk som kan berøres hvis normen endres til å gjelde på kommunenivå, men det har vist seg å være vanskelig. Det beste anslaget vi har for differansen mellom en norm på skolenivå og på kommunenivå, er basert på beregninger av merkostnadene ved innføringen av normen. Ved innføringen av normen i 2018 beregnet Utdanningsdirektoratet at norm på kommunenivå utgjorde mellom 60 og 70 pst. av merbehovet på skolenivå (den gang i størrelsesorden 850 lærerårsverk). Anslått kostnad for 850 lærerårsverk i grunnskolen i 2026 er om lag 830 mill. kroner.
Tall fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2024–25, viser at om lag 2 200 kommunale og interkommunale skoler overoppfylte normen samlet på skolenivå. Summen av årsverk de overoppfylte med var om lag 5 100. Det er omtrent 2 500 flere årsverk enn det ekstrabehovet for årsverk som ble lagt til grunn i beregningen av kompensasjon til kommunene ved innføringen av lærernormen. Da normen ble innført, ble årsverk på skoler som overoppfylte normen ikke trukket fra i beregningen.
Jeg vil peke på at skoler som overoppfyller normen med mindre enn ett lærerårsverk, kan dette for eksempel skyldes mindre endringer i elevtall fra ett år til annet, eller at det er vanskelig for skolen å treffe normen helt nøyaktig. På små skoler kan det være umulig å øke gjennomsnittlig gruppestørrelse til 15 elever per årsverk på 1.-4 trinn og 20 elever på henholdsvis 5.-7 trinn og 8.-10. trinn fordi det ikke er nok elever på skolen. Kunnskapsdepartementet vet ikke nøyaktig hvor mange årsverk som faktisk berøres og dermed hva som er den potensielle innsparingen ved endring av normen – hverken i enkeltkommuner eller landet sett under ett.