Spørsmål

Mudassar Kapur (H): Kan statsråden fremvise en fullstendig oversikt over pågående initiativ mellom norske kommuner vedrørende sammenslåing?

Begrunnelse

Den siste tiden har vi sett at flere kommuner tar initiativ til "naboprater" med andre kommuner om sammenslåing. Noen steder er begrunnelsen økonomi, andre steder mangel på arbeidskraft. Felles for dem er at de står i krevende situasjoner, og ønsker å se på muligheten for å bedre tjenestene til innbyggerne ved å utrede sammenslåing.
Det kan være både positive vedtak om naboprater i kommunestyrene, eller politiske initiativ fra ordførere. Jeg ønsker også oversikt over hva statsråden og regjeringen bistår med i disse tilfellene, for å sikre innbyggerne gode velferdstjenester. Til eksempel har Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik alle sammen positive kommunestyrevedtak og er godt i gang med en prosess for å reellt se på sammenslåing.
For noen kommuner, som Moskenes, er økonomi og svært krevende utsikter for å komme seg ut av Robek-lista en viktig begrunnelse for slike naboprater. Moskenes og Vestvågøy er vedtatt sammenslått fra 1. januar 2028, som den foreløpig eneste sikre sammenslåingen frem i tid.
Statsråden og departementet med ansvar for 357 kommuner og 15 fylkeskommuner bør ha oversikt over prosesser som foregår mellom kommuner vedrørende sammenslåinger. Jeg ønsker derfor å be statsråden om en fullstendig oversikt over alle naboprater som foregår mellom norske kommuner.

Svar

Bjørnar Skjæran: Kommunal- og distriktsdepartementet har i dag gode og forutsigbare økonomiske virkemidler for kommuner som vurderer sammenslåing. Disse er beskrevet i kommuneproposisjonen for 2026.

Departementet kan gi støtte til utredning for kommuner som ønsker å utrede sammenslåing. Kriteriet for å få utbetalt støtten er at beslutning om utredning er vedtatt av de aktuelle kommunestyrene, og at det foreligger en plan for videre oppfølging etter at utredningsarbeidet er ferdigstilt. Departementet gjør en konkret vurdering av hvor mye som tildeles i støtte basert på søknad fra kommunene. Det kan også gis støtte på inntil 100 000 kroner til hver kommune som utarbeider informasjon og gjennomfører innbyggerhøring om sammenslåing.

I tråd med inndelingsloven § 15 gir staten delvis kompensasjon for engangskostnader som oppstår i forbindelse med en sammenslåingsprosess. Denne støtten gis etter søknad.
Videre gir staten i en overgangsperiode kompensasjon for bortfall av rammetilskudd, slik at kommunene får tid til å tilpasse seg nye økonomiske rammer.

Statsforvalteren kan også gi kommunene bistand og veiledning gjennom hele prosessen.

Jeg ser positivt på at mange kommuner nå vurderer om dagens organisering er tilstrekkelig for å møte både nåværende og fremtidige utfordringer. Det er opp til kommunene å ta initiativ til samtaler om eventuell sammenslåing. Jeg er kjent med flere av disse prosessene, men departementet har ikke en fullstendig oversikt over dem, verken når det gjelder kommunestyrevedtak eller politiske initiativ. Sakene kommer først til departementet når kommunene søker om økonomisk støtte eller om sammenslåing. Jeg kan derfor gi en oversikt over kommuner som har søkt departementet om støtte til sine lokale prosesser.

Moskenes og Vestvågøy ble 12. september 2025 vedtatt slått sammen til Vest-Lofoten kommune fra 1. januar 2028. Kommunene har fått tett oppfølging av statsforvalteren underveis i prosessen. I tillegg til den ekstraordinære støtten på 163,5 mill. kroner, har kommunene også fått 1,7 mill. kroner i støtte fra departementet til utredning og innbyggerhøring. Kommunene vil også få delvis kompensasjon for engangskostnader.

Flakstad kommune har fått støtte fra departementet til å gjennomføre folkeavstemning om videre prosess om mulig sammenslåing med Moskenes og Vestvågøy. Kommunen har i tillegg fått tilsagn om 650 000 kroner til utredning. Vågan kommune har fått tilsagn om 100 000 kroner fra departementet for å høre innbyggerne om mulig sammenslåing med nabokommunene.

Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten har kommet langt i sin utredningsprosess. Departementet har støttet kommunene med 850 000 kroner til utredning og innbyggerhøring, og statsforvalteren har gitt skjønnsmidler til kommunenes arbeid.