Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Hva er bakgrunnen for at naturressursskatten ikke er justert i tråd med prisutviklingen siden 1997, med unntak av i 2024?

Begrunnelse

Naturressursskatten på vannkraftverk på 1,34 øre per kWh betales til kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis 1,13 og 0,21 øre per kWh. Naturressursskatt kan trekkes fra krone for krone i fastsatt selskapsskatt til staten, og utgjør derfor normalt ingen ekstra belastning for selskaper.
Med unntak av 2024 er ikke naturressursskatten blitt prisjustert siden innføring i 1997. Prisstigningen siden skatten ble innført er over 98 prosent, ifølge Kraftfylka. Mens andre kraftskatter, som grunnrenteskatt til staten, i samme periode har økt i tråd med prisutviklingen, har den reelle verdien av naturressursskatten sunket parallelt med prisutviklingen i snart tretti år.

Svar

Jens Stoltenberg: Naturressursskatten er en mekanisme for å omfordele grunnrente i vannkraftnæringen fra staten til vertskommuner og -fylkeskommuner. Den kommer til fratrekk krone for krone i selskapsskatten til staten, og utgjør derfor normalt ingen belastning for selskapene. Etter gjeldende regler er satsen 1,34 øre/kWh, hvorav 1,13 øre/kWh fordeles til kommunene og 0,21 øre/kWh til fylkeskommunene. Etter forslag fra regjeringen ble satsene økt fra henholdsvis 1,1 og 0,2 øre/kWh i budsjettet for 2025 gjennom endring i skatteloven § 18-2.

Vertskommuner for vannkraftverk skiller seg ut ved at de får en stor andel av inntektene fra næringen gjennom særskilte regler for eiendomsskatt og naturressursskatt, samt konsesjonsavgift og konsesjonskraft. I tillegg kan kommuner som eier kraftverk, motta utbytteinntekter. Kommunenes inntekter fra naturressursskatt må ses i sammenheng med øvrige inntekter som vertskommunene mottar. Mange av kommunene med høye inntekter fra naturressurser er blant landets rikeste per innbygger når en inkluderer alle kommunale inntekter. Særlig har verdien av konsesjonskraft og utbytteinntekter økt betydelig de siste årene, i takt med økte kraftpriser.