Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Kan statsråden gi en oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført de siste 5 årene for å forenkle og sikre raskere utbygging av strømnett i Norge, og hvilke nye tiltak statsråden tar sikte på å gjennomføre for å sikre enklere prosesser og mer nettutbygging i årene som kommer?

Begrunnelse

Det er et stort behov for ytterligere utbygging og forbedring av strømnettet i Norge, særlig for å sikre tilgang på kraft til lokalsamfunn, næringsliv og industri. Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet, Dokument 3:7 (2024−2025), pekte på at manglende kapasitet i strømnettet hindrer næringsutvikling og bremser omstilling, samt at dagens virkemidler ikke sikrer tilstrekkelig kapasitet verken gjennom effektiv utbygging eller utnyttelse av strømnettet. Det er tatt flere grep de siste årene for å forenkle prosessene og styrke saksbehandlingen, men Riksrevisjonens konklusjon viser at det også er behov for ytterligere tiltak.

Svar

Terje Aasland: Arbeiderpartiregjeringen vil legge til rette for mer og raskere nettutbygging. Siden regjeringen tiltrådte i 2021 har det vært høyt prioritert å legge til rette for mer og raskere utbygging ved å effektivisere og forenkle saksbehandlingsprosessene. Vi er godt i gang med dette arbeidet, blant annet som oppfølging av NOU 2022:6 - Nett i tide, og regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet – som i all hovedsak er fulgt opp.
Under denne regjeringen er det gjennomført en historisk styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE og NVEs arbeid med å digitalisere planleggings- og konsesjonsprosessene for nett. Det er etablert en hurtigsporordning for rask behandling av godt forberedte og lite konfliktfylte saker om nett. I 2024 ble omtrent halvparten av nesten 300 nettsaker behandlet i hurtigspor. Regjeringen har også lagt til rette for raskere og enklere behandling av store kraftledningssaker. Meldepliktgrensen for 132 kV-ledninger i regionalnettet er økt fra 15 km til 50 km, og det er innført såkalt henteplikt, som innebærer at områdekonsesjonærer plikter å bygge nett med spenning til og med 22 kV ut til ny kraftproduksjon. Disse anleggene kan bygges innenfor områdekonsesjonsordningen uten egen konsesjonsbehandling. Regjeringen har i tillegg avviklet kravet om ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredninger for nye, store kraftledninger, og flyttet vedtaksmyndigheten for disse anleggene tilbake til NVE fra Kongen i statsråd.
Flere av tiltakene som regjeringen har gjennomført vil trenge noe tid til å virke før resultatene vises for fullt, men vi er på riktig kurs. NVE behandler flere søknader enn før. I løpet av de tre første kvartalene i 2025 har NVE fattet vedtak eller avgitt innstilling i flere saker, enn det som har blitt gjort innenfor et helt år i årene 2020 til og med 2024. Samtidig erfarer jeg at nettselskapene prioriterer høyt å ta sin del av ansvaret for å fremskynde prosessene.
I Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen), jf. Innst. 115 S (2024-2025), la regjeringen til grunn et prinsipp om at «særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar» skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål. Energidepartement vil i samråd med andre departementer arbeide for at dette kan operasjonaliseres på en god måte for energiinfrastrukturtiltak. I tillegg vurderes og gjennomføres det fortløpende nye tiltak for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen ytterligere, blant annet for å unngå unødvendig dobbeltbehandling etter ulike lovverk. NVE er i gang med å ta i bruk felles framdriftsplaner med nettselskapene i de største sakene, og det legges opp til mer parallelle prosesser i saker der det kan være egnet.
Selv om det er gjennomført mange gode tiltak, betyr det ikke at jobben er gjort. Vi vil fortsette å søke etter og gjennomføre tiltak for raskere utbygging av nettet.