Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke rettslige vilkår pengespilloven stiller for at staten kan gripe inn med tiltak som DNS-blokkering, herunder hvordan departementet forstår kravet om at et pengespilltilbud må være «rettet mot det norske markedet» og hvilke momenter som er avgjørende i denne vurderingen? Er det hjemmel for å DNS-blokkere sider som ikke retter seg mot det norske markedet?

Begrunnelse

Pengespilloven åpner for svært inngripende tiltak overfor tilbydere av pengespill, men forutsetter samtidig at det foretas konkrete vurderinger knyttet til både målretting, nødvendighet og forholdsmessighet. Det er derfor av betydning å få klarhet i hvordan lovens vilkår avgrenser statens adgang til å gripe inn, og hvordan disse vilkårene anvendes i praksis.
Videre er det erkjent at det ikke er ulovlig for norske borgere å delta i pengespill tilbudt fra utlandet, og at slik deltakelse for mange er en frivillig og uproblematisk fritidsaktivitet. På denne bakgrunn er det behov for å forstå hvordan statsråden vurderer forholdet mellom lovlig aktivitet for den enkelte og statlige inngrep rettet mot tilbydere, samt hvordan det sikres at tiltak som DNS-blokkering ikke går lenger enn det loven tillater.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Pengespilloven § 32a lyder som følger:

«Dersom et nettsted tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse etter § 4, kan Lotteritilsynet pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettstedet.» (min utheving)

At et pengespill er «rettet mot det norske markedet» er dermed et grunnleggende vilkår for å kunne benytte DNS blokkering. Dersom vilkåret ikke er oppfylt, foreligger det ikke hjemmel for DNS blokkering.
Forarbeidene til pengespilloven, se punkt 7.1.4.2, gir nærmere veiledning om når et pengespill regnes som «rettet mot det norske markedet»:

«[E]t pengespill må anses for å være rettet mot det norske markedet når det er tilrettelagt for spillere i Norge. At et pengespilltilbud er rettet mot og tilrettelagt for spillere i Norge, kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Departementet mener at det må gjøres en helhetsvurdering av det enkelte pengespilltilbudet. I vurderingen kan blant annet følgende momenter inngå:
om spillsiden tilbyr norsk som språk
om spillsiden tilbyr bruk av norsk valuta
om selskapet bak aktiviteten er norsk eller har tilknytning til Norge, for eksempel med norsk adresse
om spillsiden markedsfører seg i norske kanaler
om spillsiden bruker norske personer i markedsføringen
om overskudd fra spillaktiviteten øremerkes norske organisasjoner
om spillsiden viser til norske hjelpetilbud som Anonyme Gamblere Norge, Blå Kors Norge eller Hjelpelinjen
om spillselskapet aktivt forsøker å omgå betalingsformidlingsforbudet».

Listen over momenter er ikke uttømmende, men gir klare føringer for Lotteritilsynets vurderinger. Hvilke momenter som blir avgjørende, vil variere fra sak til sak.
Departementet har for øvrig redegjort for dette flere ganger, blant annet i forarbeidene til bestemmelsen om DNS blokkering punkt 6.4.3, samt i mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse 10. desember 2025, jf. Dokument nr. 15:689 (2025–2026).
Jeg kan også, nok en gang, videreformidle at Lotteritilsynet opplyser at vurderingen av om et pengespill er «rettet mot det norske markedet» sjelden byr på utfordringer i deres saker.