Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Er statsråden enig i at de rettsfølgene lovendringen har fått i praksis, viser at departementet tok feil i sin forutsetning om det generelle straffenivået i voldtektssaker ikke skulle endres og at Fremskrittspartiet hadde rett i at reduksjonen i strafferammene reduserer domstolenes handlingsrom i skjerpende retning?

Begrunnelse

I Prop. 132 L (2024-2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) ble behandlet av Stortinget våren 2025. Ett av elementene som i proposisjonen, var forslag om å senke flere strafferammer for seksuallovbrudd. Justis- og beredskapsdepartementet skriver i proposisjonen blant annet følgende om disse endringene:

«I proposisjonen foreslås også endringer i enkelte strafferammer i straffelovens seksuallovbruddskapittel. Formålet med endringene er ikke å endre det generelle straffenivået i voldtektssaker, men å gjøre strafferammene mer realistiske ut ifra hvilken straff som rent faktisk er aktuell. Departementet går inn for å fjerne den forhøyede strafferammen på fengsel inntil 15 for voldtekt til samleie mv., og foreslår at strafferammen for grov voldtekt senkes fra 21 til 15 år, med unntak av tilfeller der fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.».

Fremskrittspartiet stemte imot disse endringene og var kritiske til premissene som legges til grunn, om at reduserte strafferammer ikke ville påvirke straffenivået i formildende retning. Det vises til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 451 L (2024-2025):

«Disse medlemmer mener det vil være et svært uheldig signal fra lovgiver å redusere strafferammene for seksuallovbrudd. Disse medlemmer mener det er et viktig signal fra Stortinget, som reflekterer borgernes rettsoppfatning, at seksuallovbrudd er alvorlige lovbrudd som er kriminalisert i bestemmelser med høye strafferammer. Disse medlemmer mener en reduksjon i strafferammene uansett vil redusere domstolenes handlingsrom i skjerpende retning ved den dynamiske vurderingen av straffenivået.»

I en mye omtalt og svært alvorlig straffesak som gjaldt flere voldtekter, ble den domfelte idømt 21 års fengsel av tingretten. Ved anke til lagmannsretten ble straffen redusert til fengsel i 16 år. Dette fordi lengstestraff på fengsel i 15 år for voldtekt som omfatter innføring av gjenstand, ble opphevet ved behandlingen av Prop. 132 L (2024-2025) mellom tingrettsdommen og lagmannsrettsdommen, slik at lengstestraffen for voldtekt ble fengsel i 10 år. Da saken gjaldt flere tilfeller av voldtekt ble lengstestraffen økt med 6 år, slik at den totale strafferammen ble 21 år i tingretten og 16 år i lagmannsretten.

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg viser til stortingsrepresentant Finn Krokeides spørsmål 19. januar 2026. Jeg viser også til mitt svar 23. september 2025 på spørsmål nr. 3125 (2024–2025) fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad, som stilte et lignende spørsmål.

Den 1. juli 2025 trådte flere endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd i kraft. En av de viktigste endringene var at voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291 ble utvidet til også å omfatte seksuell omgang uten samtykke. Dette var en svært etterspurt lovendring, som jeg tror kan ha stor betydning for å forebygge voldtekt og for å sikre at ufrivillig seksuell omgang rammes av straffeloven og idømmes tilstrekkelig streng straff.

I tillegg sluttet et bredt flertall på Stortinget seg til at enkelte strafferammer skulle justeres ned, slik representanten viser til som bakgrunn for spørsmålet. Det korte svaret på representantens spørsmål er at jeg mener departementets forutsetning om at det generelle straffenivået i voldtektssaker ikke skulle endres, står seg godt.

Som jeg påpekte i mitt svar på spørsmål nr. 3125 (2024–2025), var bakgrunnen for at den øvre strafferammen på fengsel inntil 15 år for voldtekt til samleie mv. ikke ble videreført, at den fremstod som urealistisk høy. Det er et generelt mål å holde strafferammene i lovverket på et realistisk nivå. Endringen var i tråd med Straffelovrådets anbefaling. I høringen ga flere statsadvokatembeter uttrykk for at strafferammene som rådet foreslo for voldtekt, inkludert voldtekt til samleie mv., ville være tilstrekkelige og i samsvar med praksis.

I lovproposisjonen understreket departementet at de foreslåtte endringene i strafferammene ikke var uttrykk for at voldtekt skulle bedømmes som mindre alvorlig enn tidligere. Departementet ga videre uttrykk for at det generelle straffenivået i voldtektssaker i hovedsak skulle videreføres, samtidig som domstolene skulle gis anledning til å benytte straffeskalaen i større grad enn i dag, i begge retninger. Det vil si at det i alvorlige saker kan bli utmålt strengere straffer enn det som var praksis tidligere med de såkalte normalstraffenivåene. De endrede strafferammene gir rom for dette. Det er grunn til å forvente større variasjon i utmålt straff for voldtekt enn tidligere, men også at det generelle straffenivået voldtektssaker i hovedsak vil videreføres. Dette endres ikke av at enkelte strafferammer har blitt justeres ned til mer realistiske nivåer.

Etter straffeloven § 79 bokstav a skal det idømmes en felles straff når samme person har begått flere straffbare handlinger. Fengselsstraffen kan i slike tilfeller førhøyes inntil det dobbelte av maksimalstraffen for den mest alvorlige overtredelsen, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år. Hvis noen dømmes for flere voldtekter av personer over 14 år etter straffeloven § 291 andre ledd, og ingen av dem er å anse som grove, vil lengstestraffen altså utvides fra fengsel inntil 10 år til fengsel inntil 16 år. Tidligere var lengstestraffen i slike tilfeller 21 års fengsel, dersom en av omstendighetene i straffeloven § 292, som nå er opphevet, kom til anvendelse. Etter min vurdering gir likevel dagens strafferamme for voldtekt domstolene rom for å i praksis idømme like streng straff som tidligere i de aller fleste voldtektssaker med flere fornærmede. Det må være snakk om et ganske stort antall fornærmede før dagens strafferamme blir en praktisk begrensning på den utmålte straffen.

Jeg nevner for øvrig også at dersom det i slike saker forekommer minst én grov voldtekt, vil strafferammen være fengsel inntil 21 år – slik den var også forut for de nevnte endringene. Det har ikke skjedd noen endringer i strafferammene for voldtekt av barn under 14 år. Strafferammen i voldtektssaker med flere fornærmede er fortsatt 21 års fengsel dersom en av de fornærmede er under 14 år og en av omstendighetene i straffeloven § 300, som rammer samleie og tilsvarende inngripende handlinger, foreligger. Det er altså først i voldtektssaker med et betydelig antall fornærmede over 14 år, hvor ingen av voldtektene er å anse som grove, at den senkede strafferammen for voldtekt til samleie mv. vil kunne innebære en lavere maksimalstraff enn tidligere. Disse sakene er det heldigvis svært sjelden vi ser.