Spørsmål

Ine Eriksen Søreide (H): De siste ukene har minst ett skip i den russiske skyggeflåten blitt nektet adgang til tysk territorialfarvann og valgt en alternativ rute rundt norskekysten til Murmansk. Jeg viser til mine tidligere spørsmål om samme sak og at statsråden så langt ikke har kunnet vise til konkrete beredskapsplaner.
Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å styrke Norges beredskap for søk, redning, skip i havsnød og akutt forurensning langs norskekysten dersom flere skip fra skyggeflåten fremover velger den ruta?

Begrunnelse

Skyggeflåten består av skip i dårlig teknisk stand med utilstrekkelig forsikring. Jeg har lenge forsøkt å få svar fra regjeringen om beredskapen mot akutt forurensning langs norskekysten som følge av utslipp fra skip i den russiske skyggeflåten dersom en ulykke skulle skje.

6. mars 2024 spurte jeg daværende fiskeri- og havminister om hvilke tiltak som var iverksatt for å kunne håndtere en eventuell hendelse med skip som seiler uten forsikring. Jeg fikk til svar at det ikke var behov for å iverksette tiltak.

22. oktober samme år spurte jeg nåværende fiskeri- og havminister om den vurderingen fortsatt sto seg. Jeg fikk til svar at et eventuelt utslipp vil «håndteres med den etablerte statlige beredskapen og om behov ved hjelp av internasjonal bistand.» Statsråden opplyste samtidig om at Norge har inngått et samarbeid med flere likesinnede land om skyggeflåten, og at den gruppen med land «jobber med å identifisere ytterligere tiltak som kan redusere de negative konsekvensene ved skyggeflåten, herunder risikoen knyttet til ulykker med påfølgende oljeforurensning».

20. november 2024 forsøkte jeg å få fiskeri- og havministeren til å gjøre rede for hvilke planer som finnes for denne internasjonale bistanden dersom en ulykke med forurensning skulle skje. Svaret gjorde det åpenbart at slike planer ikke finnes.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen ser alvorlig på skyggeflåten, og jobber aktivt for å redusere risiko for miljøet, ivareta sikkerhet til havs og redusere Russlands inntekter fra skyggeflåten. Norge samarbeider tett med andre land i arbeidet mot skyggeflåten, og har gjennomført flere tiltak. Vi har sluttet opp om alle EUs sanksjoner mot skyggeflåten.
Norge har en solid beredskap mot akutt forurensning, et godt utviklet planverk for å håndtere ulike hendelser og mulighet til å innhente ressurser fra både kommunene, private aktører og internasjonale samarbeidspartnere, også ved en verstefallshendelse som for eksempel en kystnær hendelse med forurensning fra et tankfartøy.
Den statlige beredskapen mot akutt forurensning skal være basert på kunnskap om miljørisiko. Dette innebærer, i likhet med beredskap på andre samfunnsområder og tilsvarende beredskap i andre sammenlignbare land, at en ikke tar utgangspunkt i verst tenkelige tilfelle. Jeg vil understreke at vi likevel har planverk for håndtering av verstefallshendelser. Verstefallshendelser er også vurdert i en egen analyse av Kystverket.
Dersom en verstefallshendelse inntreffer, mobiliseres all tilgjengelig nasjonal beredskap. Det omfatter både den statlige beredskapen mot akutt forurensning, med egne oljevernfartøy, materiell og personell, ressurser fra andre statlige virksomheter, for eksempel Kystvaktens fartøy, kommunale ressurser, herunder personell fra interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) og private ressurser, herunder ressurser fra Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO), som har operativt ansvar for oljevernberedskapen knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
Ved en verstefallshendelse vil den nasjonale beredskapen suppleres med internasjonal bistand basert på foreliggende avtaler. Norge er part i en rekke internasjonale avtaler som gir oss tilgang til andre staters ressurser og ekspertise ved behov.1 De internasjonale avtalene er innrettet for at anmodninger om bistand til å håndtere akutt forurensning kan håndteres raskt og effektivt. Det gjennomføres jevnlig øvelser knyttet til disse internasjonale avtalene, herunder varslingsøvelser, diskusjonsøvelser og fullskalaøvelser med fartøy, personell og materiell. I tillegg kan Norge gi og motta bistand ved aksjoner mot akutt forurensning gjennom EUs krisebistandsmekanisme, EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA og og Det internasjonale fond for erstatning av oljesølskade (IOPC Funds).
Vi har god oversikt over tankskip som seiler gjennom norske sjøområder. Vi overvåker skyggeflåten langs kysten og havområdene med Kystverkets AIS-nettverk, SafeSeaNet og satellittbilder. Analyser viser at tankskipene fra Russland og ut Østersjøen har blitt eldre og flere fartøy er registrert i flaggstater med mindre strenge inspeksjoner. Fartøyene anløper i liten grad europeiske havner. Dette gjør det mer krevende å kontrollere standarden om bord og om fartøyene har nødvendige sertifikater. Dette er forhold som kan medføre økt risiko for ulykker.
Tankfartøy som seiler langs kysten av Norge må følge de IMO-godkjente rutetiltakene som i all hovedsak ligger i økonomisk sone. Dette innebærer at disse fartøyene må holde god avstand fra kysten. Rutetiltakene bidrar derfor til god oversikt over hvor trafikken går, det blir enklere å oppdage avvik fra normal seilas samt lengre tilgjengelig responstid ved en eventuell hendelse. Forurensningsrisikoen er derfor noe mindre for Norge enn for våre naboland hvor trafikken går nærmere kysten, som for eksempel i de danske stredene.
Som det fremgår av redegjørelsen, er min vurdering at vi er godt forberedt på å håndtere akutt forurensning, også verstefallshendelser som store, kystnære oljeutslipp fra tankfartøy i skyggeflåten.
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet arrangerte Kystverket 11. november 2025 en internasjonal øvelse om ulike problemstillinger knyttet til hendelser med skyggeflåten, herunder håndtering av akutt forurensing. Her deltok representanter fra en rekke myndigheter nasjonalt og internasjonalt, blant annet medlemmer av Københavnavtalen og Bonnavtalen. Øvelsen viste at vi vil kunne motta bistand fra våre internasjonale samarbeidspartnere, også ved hendelser med sanksjonerte fartøy og last knyttet til skyggeflåten. De viktige erfaringene fra denne øvelsen tar vi med oss i det videre arbeidet med skyggeflåten.
Når det gjelder søk og redning, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet at Norge har redningshelikopterbaser i Rygge, Sola, Ørland, Florø, Bodø, Banak og Tromsø, samt på Svalbard. SAR Queen-helikoptrene er innfaset og opererer nå de seks førstnevnte. 23. januar ble det framlagt en proposisjon (Prop. 32 S (2025-2026)) om anskaffelse av to nye SAR Queen-helikoptre i forbindelse med at Forsvaret skal overta som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø. De nye helikoptrene har bedre rekkevidde, større fart, ny teknologi og bedre evne til å operere i dårlig vær enn SEA-KING helikoptrene de erstattet. De nye redningshelikoptrene har gitt Norge en moderne redningshelikopterkapasitet som legger til rette for høy beredskap, effektiv innsats og styrket trygghet for befolkningen, fiskeri- og sjøfart, offshorevirksomhet og ferdsel i nordområdene. Basen i Tromsø ble åpnet i 2022, og har gitt et vesentlig løft for redningshelikopterberedskapen i nord.