Spørsmål

Marian Hussein (SV): Mener statsråden det haster endre loven for at skader som skjer under øvelse og trening fanges opp av yrkesskaderegeleverket på lik linje med øvrige skader, og mener statsråden reglene bør endres med tilbakevirkende kraft for å likebehandle ansatte i beredskapsyrker?

Begrunnelse

Frifagbevegelse skrev 12. januar om en brannkonstabel i Oslo brann- og redningsetat. Han ble skadet under utprøving av ny røykdykkertest i brannvesenet, under en del av øvelsen som gikk ut på å løfte sin egen kroppsvekt i benkpress. NAV avslo skaden som yrkesskade med begrunnelsen at hendelse ikke utgjorde en usedvanlig påkjenning eller belastning i forhold til det normale i arbeidet hans. Saken har blitt anket helt til Høyesterett, men er endelig avklart etter at Høyesteretts ankeutvalg nylig avslo saken.
Stortinget vedtok i 2021 en endring i politiloven som ga politiansatte en utvidet dekning for skader som skjedde på øvelser eller trening, for å bøte på tilsvarende svakheter i regelverket som i Ringseth Hansens sak. I 2024 ble lovendringen gjort for ansatte i kriminalomsorgen.
Under Justiskomiteens behandling av endringene i politiloven i 2021 påpekte flertallet (AP, SP, SV) urettferdigheten og urimeligheten av å gjennomføre en lovendring kun for en enkelt yrkesgruppe når problemstillingen gjelder flere. Komiteens flertall fremmet derfor et forslag om at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som omfattet alle yrkesgrupper. Dette ble nedstemt av Stortingets flertall (H, Frp, V, Krf).
Dersom endringene i yrkesskadebegrepet som nå foreslås innføres med tilbakevirkende kraft vil alle yrkesgrupper likebehandles gjennom et generelt regelverk.

Svar

Kjersti Stenseng: Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å forbedre yrkesskaderegelverket. Det er flere tiår siden det er gjort noe med regelverket, og det er på tide å gjøre det mer rettferdig og moderne. Vi startet det arbeidet i forrige stortingsperiode og det framgikk av Hurdalsplattformen at vi ville forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Denne målsettingen er nå videreført og forsterket i Regjeringens plan for Norge (2025–29), hvor det står at vi vil gjøre yrkesskaderegelverket mer rettferdig og moderne.
Det er viktig å ha en yrkesskadeordning som speiler utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer arbeidstakerne. Vi trenger et yrkesskaderegelverk som er tilpasset et moderne arbeidsliv, og som gir trygghet for den enkelte.
Regjeringen har med bakgrunn i disse ambisjonene allerede fått på plass omfattende lovendringer som vil styrke arbeidstakerne rettigheter ved yrkesskader og yrkessykdommer. Vi jobber med å med å følge opp arbeidet med ny yrkessykdomsliste og opprettelse av partssammensatt rådgivende yrkessykdomsutvalg slik at dette kommer på plass sammen med sikkerhetsventilen fra 1. januar 2027 i tråd med Stortingets vedtak.
Jeg er, i likhet med representanten Hussein, opptatt av at også de som skader seg ifm. trening og øvelse, ivaretas på best mulig måte. Etter mitt syn er dette aspektet hensyntatt i regjeringens forslag til endringer i arbeidsulykkebegrepet som nylig har vært på høring.
Høringsnotatet beskriver i punkt 1 grunnlaget for å gjøre noe med arbeidsulykkesbegrepet: «Arbeidsulykkesbegrepet har lenge vært usatt for kritikk, blant annet fra grupper som ikke når fram med krav om erstatning når de skader seg på jobb, fordi de har yrker hvor det er vanlig med påkjenninger. Dette gjelder særlig dem som i forbindelse med pålagt realistisk trening og øvelse har stor skaderisiko, men også yrkesgrupper som i sitt vanlige arbeid utsettes for fare, for eksempel i helse- og omsorgsyrker eller bygge- og anleggsbransjen. I tillegg pekes det på at arbeidsulykkesbegrepet har likestillingsmessige utfordringer, fordi det kan være enklere å få godkjent yrkesskader i tradisjonelle mannsyrker framfor i yrker dominert av kvinner.»
I dag bærer arbeidstakerne byrden for normal yrkesrisiko, der de med høyest risiko har vanskeligst for å nå fram og få skaden godkjent som yrkesskade. Det er urimelig og urettferdig. Det er en av grunnene til at regjeringen nå rydder opp, og har foreslått forbedringer i arbeidsulykkebegrepet.
Slik jeg ser det, vil forslaget om endringer i arbeidsulykkesbegrepet sikre arbeidstakerne et realistisk og rettferdig erstatningsrettslig vern som relaterer seg til yrkesrisikoen. Med høringsforslaget vil alle skader knyttet til yrkesrisikoen regnes som yrkesskader, ikke bare en nærmere angitt del som etter gjeldende rett. Forslaget gir en mer effektiv, forutsigbar, håndterbar og rettferdig regel enn slik det er i dag. I forslaget som ble sendt på høring heter det at lovendringene ikke skal gjelde for skader og sykdommer forårsaket av arbeidsulykke inntruffet før endringene trer i kraft. I høringsnotatet redegjøres det for at dette primært har sammenheng med at yrkesskadeordningen finansieres gjennom forsikringspremie, men også administrative hensyn.
Jeg understreker at det har kommet en rekke konstruktive og nyttige synspunkter i høringsrunden, også knyttet til spørsmålet om tilbakevirkning, som vi nå gjennomgår og vurderer. Det er ikke riktig av meg å forskuttere utfallet av denne vurderingen.
Jeg er innstilt på at et nytt arbeidsulykkesbegrep kommer på plass så snart det faglig ligger til rette for det. Ambisjonen er at en lovproposisjon legges fram for Stortinget denne våren. Det tas sikte på at nye regler i så fall kan iverksettes i 2027. Jeg vil også for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Stortinget har fattet flere anmodningsvedtak knyttet til både yrkessykdom og yrkesskade som vi følger opp i arbeidet med henholdsvis ny yrkessykdomsliste og nytt arbeidsulykkebegrep.