Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Samferdselsdepartementet varslet den 16.12.2025 om regelverksendringer for nyttelast for enkelte vogntog. Måten regelverket er utformet på gjør at anleggsbransjen faller utenfor.
Hvordan vil statsråden sikre at anleggsbransjen ikke ekskluderes fra de mest virkningsfulle utslippsreduksjonene som er å øke nyttelasten pr transport slik at antall transporter reduseres og ser statsråden at å utforme regelverk for kjøretøy som er ulikt ut fra hvilken teknologi kjøretøyet driftes på bidrar til å komplisere og ikke forenkle regelverk?

Begrunnelse

Anleggsbransjen står for over 50 prosent av all transport målt i tonn og vil kunne oppnå store utslippsreduksjoner ved mulighet for økte vekter. For denne bransjen er det på særlig 2 områder at det nye regelverket svikter. Når det gjelder enkeltkjøretøy bør alle anleggsbiler, uavhengig av akselavstand og drivstofftype, få de vektøkningene som er foreslått for både tre- og fireakslede kjøretøy. Når det gjelder vogntog så økes totalvekten til 54/56 tonn men kun dersom avstanden fra første aksel på bil til siste aksel på henger overstiger henholdsvis 16,61 og 17,41 meter. I anleggssektoren benyttes det i i omtrent 95 prosent av tilfellene tippbil med påhengsvogn, der total akselavstand er typisk 13,20–13,40 meter. Slike kjøretøy får ikke noen vektøkning med de nye reglene.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg vil innledningsvis understreke at regjeringen har som mål å legge til rette for reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, samtidig som vi sikrer effektive og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet.
Samferdselsdepartementet ga 16. desember 2025 Statens vegvesen, som oppfølging av gjennomført høring, i oppdrag å fastsette økning i tillatt totalvekt for vogntog bestående av lastebil og slepvogn på vegstrekninger hvor det er beregnet at vegnettet og bruene tåler vektøkningene. Statens vegvesen har nylig fastsatt endringer i tråd med dette. Endringen innebærer at totalvekten økes fra 50 til 56, 55 eller 54 tonn avhengig av antall aksler i vogntoget og om lastebilen er elektrisk, går på biogass eller på fossilt drivstoff. Endringene trådte i kraft 1. februar 2026. Regelverksendringene om økt totalvekt vil gi bedre utnyttelse av kjøretøyparken og vegnettets kapasitet, med mål om å gi økonomiske, miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinster.
Regelendringene gjelder for vogntogtypen lastebil med slepvogn fordi dette er den eneste vogntogtypen som kan oppnå tilstrekkelig akselavstand for å kunne ha totalvekter over 50 tonn etter gjeldende regelverk. Tilstrekkelig avstand fra første til siste aksel i vogntoget er nødvendig for å sikre at transportene ikke overskrider de lastene som ligger til grunn for beregning av bruenes bæreevne.
Endringene innebærer at det blir gitt høyere totalvekt for nullutslipp/biogassvogntog enn for fossildrevne vogntog for å ta hensyn til den ekstra vekten drivlinjen i nullutslipps- og biogassvogntog medfører. Innføringen av en slik vektdifferensiering er ett av flere virkemidler for å stimulere til raskere innfasing av tunge nullutslipps/biogass kjøretøy, i tråd med målene i Nasjonal transportplan. Statens vegvesen vil ha dialog med berørte aktører for å sikre at regelverket blir forstått og fungerer etter hensikten.
Samferdselsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2026 gitt Statens vegvesen oppdrag om å utrede mulighetene for å øke tillatte totalvekter for flere typer kjøretøy og vogntog med mål om bedre utnyttelse av kjøretøyenes og vegnettets kapasitet.
Utredningen vil omfatte mulighetene for å øke tillatt totalvekt for vogntogene som benyttes i anleggsbransjen og skal inneholde vurderinger av hvilke konsekvenser økt totalvekt kan få for belastning på infrastruktur (vei og bru), trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø.