Spørsmål

Ove Trellevik (H): Horfor er det så stor forskjell på disse to mottak ved mottak av krabbe fra samme fartøy?

Begrunnelse

Totalkvoten på snøkrabbe er 12 n336 tonn. Fiskerne etter snø krabbe er pålagt å levere 20 % av dette som levende krabbe til mottak i Finnmark. Dette til tross for at ⅓ av fangstflåten bare kan levere levende krabbe, da de ikke har fabrikk om bord.
Med krav om 20 % levende levering så vil landindustrien ta imot overkant av 50 % av totalkvoten grunnet de levende krabbefartøyene som ikke har ombordproduksjon.
Både fiskere og landanlegg ønsker lavest mulig andel død krabbe, og skadet krabbe av levendekvoten. Det en kan således se i praksis er at enkelte mottak får «gratis» skadet krabbe mot å motta å destruere den døde krabben uten at dette blir dokumentert på seddel. Det ryktes at enkelte fiskere kan forhandle seg til max 1 prosent dødlighet ved levering, mot å motta prima krabbe for dette.
Eksempel:
Fra råfisklaget sine nettsider: dato 14.01.2026-15.01.2026 kan vi lese at et fartøy leverte 56 tonn til Artic catch, der kun 411 kg skadet krabbe ble registrert. Av samme last ble 8,8 tonn levert til Gamst Shilova der ble det levert 276 kg dødkrabbe, 3 852 kg skadet krabbe og 112 kg undermålskrabbe av samme last.
Dette uthuler prinsippet om kvoter, nå enkelte fiskere og mottak omgåes regelverket og fisker mere enn tillatt, fordi den døde krabben blir ikke rapportert.
Slik jeg forstår så er det bare 5 mottak, så det burde være overkommelige med gode kontroller ved levering av fangst fra hvert fartøy.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Fangst og landing av snøkrabbe er en relativt ny næring i Norge og fremdeles i utvikling. Snøkrabbe blir landet fryst fra fartøy som er rigget for å produsere fangsten om bord og levende fra fartøy som er utrustet og egnet for det. Noen fartøy praktiserer begge deler slik at de kan få tilleggskvote til å bringe levende krabbe til land.
Det gjøres en avsetning av totalkvoten til ordning for levering av levende snøkrabbe. Avsetningen er økt fra 10% i 2025 til 20% i 2026, med mål om å stimulere til økt aktivitet i landindustrien. Fartøy som er egnet og utrustet for håndtering av levende snøkrabbe kan velge å benytte seg av ordningen for levendelagring og dermed få en tilleggskvote utover fartøykvoten, som da skal leveres levende. Dette er altså ikke et krav, men en frivillig ordning.
Landing av levende snøkrabbe er en relativt ny praksis i forhold til ombordproduksjon av fryst snøkrabbe, og regelverket er stadig under utvikling. Jeg er kjent med at det er utfordringer knyttet til håndtering av fangsten om bord, og at det er risiko for høy dødelighet og utkast. Fra 1. januar 2026 er snøkrabbe derfor omfattet av ilandføringspåbudet, slik at utkast av død eller døende snøkrabbe, samt utkast av all snøkrabbe over minstemål, er forbudt. Gjennomgang av tilgjengelige data indikerer at det kan være en betydelig dødelighet av snøkrabbe mellom høsting og levering av fangsten til mottaksanlegg på land, og dessuten at den når den tas i land ikke føres korrekt på sluttseddel. Fiskeridirektoratet samarbeider kontinuerlig med relevante myndigheter om å vurdere behov for justeringer i regelverket, og sørge for god veiledning overfor næringen. Fiskeridirektoratet vil også følge opp med nødvendig kontrollvirksomhet, herunder kontroller ved relevante mottak, og plassering av inspektører om bord på snøkrabbefartøy for å kontrollere fangstoperasjoner og ilandføring av fangsten.
Korrekt registrering av ressursuttaket er et premiss for bærekraftig forvaltning og høsting av fellesskapets ressurser. Det er nødvendig for å sikre at høstingen er i tråd med fastsatte reguleringer, for å kontrollere at det enkelte fartøy holder seg til sine kvoter, korrekt statistikk og for at forskningen skal ha best mulig datagrunnlag for sin rådgivning. Jeg vil følge fisket etter snøkrabbe tett, og fortsette dialogen med næringen om utviklingen av landindustrien som baserer seg på levering av levende snøkrabbe, som er med på å skape viktige arbeidsplasser i nord.