Spørsmål

Hanne Beate Stenvaag (R): Hvordan utviklet statens utgifter til tjenester fra kommunikasjonsbransjen seg i perioden 2015-2025, og hvor stor andel av disse utgiftene ble brukt til informasjons- og holdningskampanjer?

Begrunnelse

I 2022 ga regjeringen statens virksomheter i oppgave å «kraftig redusere kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen». Det nye prinsippet var at staten «som hovedregel» ikke skulle benytte seg av slike tjenester til noe annet enn informasjons- og holdningskampanjer. For å etterfølge om denne forskriften ber spørsmålsstilleren om informasjon om hvordan statens utgifter til kommunikasjonsbransjen utviklet seg i perioden 2015-2025, og en oversikt over hvor stor andel av utgiftene som ble brukt til informasjons- og holdningskampanjer.

Svar

Karianne O. Tung: For ordens skyld vil jeg minne om at regjeringens fellesføring om kommunikasjonsbransjen for 2022 lød som følger:

«Ut over informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes.»

Det finnes ikke en detaljert kilde eller oversikt som viser hvordan statens utgifter til tjenester fra kommunikasjonsbransjen utviklet seg i perioden 2015-2025 eller hvor stor andel av disse utgiftene som ble brukt til informasjons- og holdningskampanjer. Det er virksomhetene selv som har oversikt over hvilke utgifter de har til denne typen kommunikasjonsvirksomhet. Det ble informert om konsulentbruken i årsrapportene for 2022.
DFØs kartlegging av kommunikasjonsfunksjonen, DFØ-rapport 2023:3 Mye mer enn ord, kan gi noe relevant informasjon. Data fra rapporten indikerer at statlige virksomheter bruker lite av sine samlede konsulentutgifter til informasjons- og holdningskampanjer. De virksomhetene som nevner at de har brukt konsulenter på kampanjer, beskriver at bistanden gjelder rene informasjonskampanjer knyttet til større satsinger. I DFØ-rapport 2024:1 Statlige virksomheters bruk av konsulenter estimeres konsulentutgiftene til kommunikasjonstjenester å ligge et sted mellom 130 og 200 millioner kroner i 2022.
Begge rapportene tok utgangspunkt i artskonto 672 «Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgiving mv.» for å anslå hvor store utgifter statlige virksomheter har til konsulenter på kommunikasjonsområdet. Da denne kontoen inneholder mer enn utgifter til kommunikasjon, spurte DFØ et flertall av virksomhetene i staten hvor stor andel av artskonto 672 som ble brukt til kommunikasjonstjenester. Konklusjonen i DFØ-rapport 2023:3 er at kjøp av kommunikasjonstjenester utgjorde 1,0-1,5 prosent fra 2019 til 2021. DFØ har kjennskap til at kjøp av kommunikasjonstjenester også blir ført på enkelte andre artskontoer i statsregnskapet enn den de tok utgangspunkt i, noe som påvirker hvor nøyaktig dette anslaget er.