Begrunnelse

Norsk Rikstoto står overfor en bot på inntil seks millioner kroner som følge av feil knyttet til tapsgrenser og utestengelsesregler, der risikospillere fikk spille for langt mer enn de egentlig skulle. I tillegg er Norsk Rikstoto ilagt en bot på to millioner kroner for brudd på hvitvaskingsloven. Dette er alvorlige forhold som reiser spørsmål om styring, kontroll og ansvar i selskapet.

Lotteri- og stiftelsestilsynet har vært tydelige i sin kritikk. I saken om hvitvaskingsloven uttalte tilsynet at Norsk Rikstoto bevisst har satt til side enkelte krav i hvitvaskingsloven. Det er svært alvorlig når et statlig spillselskap bevisst bryter grunnleggende krav i regelverket.

Når det gjelder brudd på tapsgrenser og utestengelser, understreket tilsynet at dette rammet særlig sårbare spillere. Lotteri- og stiftelsestilsynet uttalte at: «blant kundene som er berørt, befinner det seg et stort antall spillere som er klassifisert med både høy og medium risiko for problemspill. Det er også kunder som aktivt har benyttet seg av å sette tapsgrenser for å begrense tapet sitt, samt tatt spillepauser og stengt seg ute for å begrense spillingen sin».

Når bøter gjør at det blir mindre penger til formål, betyr det at hestesporten i realiteten kan bli sittende igjen med regningen for Norsk Rikstotos feil og lovbrudd. Det er uakseptabelt. Formålsmottakerne bør ikke være skadelidende for at Norsk Rikstoto har en lemfeldig holdning til regelverk og rutiner.

Dette ligner utviklingen i Norsk Tipping, der idretten og frivilligheten allerede har måttet bære kostnadene ved selskapets feil gjennom reduserte midler til formål. Det er en svært negativ praksis dersom de som skal få midlene, ender opp med å betale prisen.

Hestesporten er samtidig i en presset økonomisk situasjon, og regjeringen har ikke fulgt opp med tiltak som styrker sportens økonomiske rammer. Dersom hestesporten i tillegg skal rammes av lavere formålsmidler som følge av bøter i Rikstoto, vil det svekke aktivitet, rekruttering og drift over hele landet.