Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hva gjør regjeringen konkret for å sikre at FuelEU Maritime-forordningen innlemmes i EØS-avtalen og kan tre i kraft i Norge så raskt som mulig, og når forventer regjeringen at regelverket vil tre i kraft her i landet?

Begrunnelse

I 2024 stilte SV spørsmål om innføringen av FuelEU Maritime i Stortinget. Statsråden svarte da at Regjeringen gjør det den kan for å bidra til god fremdrift i EØS-behandlingen av «FuelEU Maritime»-forordningen. Likevel har det nå gått over et år, og fortsatt er ikke skip som seiler i Norge innlemmet i et av hovedvirkemidlene EU har laget for å kutte maritime utslipp. I samme periode har det globale IMO-initiativet, Net Zero Framework, blitt utsatt på ubestemt tid, noe som gjør rammeverk som FuelEU Maritime enda viktigere.
Forordningen ble vedtatt i EU høsten 2023, og arbeidet med innlemmelse i EØS startet kort tid etter. Allerede i desember 2024 varslet Sjøfartsdirektoratet at innlemmelse av forordningen i Norge blir forsinket, mens den i EU tredde i kraft 1. januar 2025. Norske havner betraktes derfor som tredjelandshavner i FuelEU-sammenheng. Det foreligger en reell risiko for at Norge også i 2026 vil stå uten et regelverk som allerede gjelder i EU. Det er derfor betimelig å spørre statsråden hva regjeringen gjør for å få fortgang i saken.
I lys av Norges ambisjoner om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 er det svært uheldig om prosessen nå trekker ytterligere ut i tid. Klima- og miljødepartementet har nylig uttalt at «målet er å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige region innen 2030.» Som SV har påpekt er FuelEU Maritime svært viktig for å bygge opp verdikjeder for grønne drivstoff i skipsfarten. Det er helt nødvendig for at Norge fortsatt skal ligge i front i utviklingen av null- og lavutslippsløsninger, og det er nødvendig for å tilrettelegge for grønn omstilling for rederier med virksomhet i Norge.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: FuelEU Maritime er et sentralt virkemiddel for grønn omstilling av EU/EØS-flåten. Regjeringen ønsker å få reguleringen på plass så raskt som mulig. Det er uheldig at implementeringen i EØS-avtalen fremdeles ikke er på plass, både av hensyn til klimaet og for de norske rederne og operatørene som ligger an til å overoppfylle forpliktelsene etter FuelEU Maritime på kort sikt.
Departementet er i tett dialog med Island, Liechtenstein og EU-kommisjonen for å sikre rask innlemmelse av FuelEU Maritime i EØS-avtalen. Innlemmelse av FuelEU Maritime i EØS-avtalen er avhengig av at Island løfter sitt forfatningsrettslige forbehold for at rettsakten skal tre i kraft. Islands forbehold skyldes behovet for lovendring nasjonalt. Island er i gang med lovendringsprosessen og har formidlet at de vil kunne ha nødvendige endringer på plass i løpet av våren 2026. Klima- og miljødepartementet er stadig i kontakt med Island for å sørge for fremgang i prosessen. Departementet har også dialog med EU-kommisjonen om mulighetene for å finne en løsning for perioden før rettsakten trer i kraft.
Det er med andre ord usikkert når FuelEU Maritime vil tre i kraft i EØS. Dersom Islands lovgivningsprosess gjennomføres etter planen, foreligger muligheten for ikrafttredelse våren eller sommeren 2026.