Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): SWECO har, på vegne av Statens vegvesen og Oslo kommune, i en ny rapport vist at det er mulig å rive Nylandsbrua.
Hvordan kommer statsråden til å følge opp konklusjonene?

Begrunnelse

Nylandsbrua i Oslo skygger over store deler av Oslo sentrum, og bidrar med mye trafikk i sentrumsområdene. Veien er en trafikkmaskin som ikke svarer til Oslos behov. Å rive brua har vært diskutert i lang tid, og det er behov for at staten og Oslo kommune jobber sammen med å finne en løsning. Aftenposten skriver i en artikkel publisert 20.01.26 at SWECO har i en rapport fremskaffet kunnskapsgrunnlag som viser gjennom en rekke systemskisser hvordan Nylandsbrua kan rives.

Svar

Jon-Ivar Nygård: For regjeringen er det viktig å kunne bidra til et godt byliv med grønne lunger. Jeg viser i denne sammenhengen bl.a. til byvekstavtalen for Oslo-området der staten bidrar med store midler for at hovedstadsområdet kan nå en målsetting om nullvekst i personbiltransporten. Det er imidlertid i denne sammenhengen også viktig å ta hensyn til trafikkavviklingen, og få kollektivtransporten til å fungere godt i og rundt byen.
Før det eventuelt kan være aktuelt å rive Nylandsbrua og bygge ned veisystemet, må trafikkmengden reduseres i forkant for å unngå store køproblemer og uønsket omfordeling av trafikk. Oslo Bussterminal må også ses i sammenheng med utviklingen av kollektivknutepunkter i transportkorridorene, som må få tilstrekkelig kapasitet og robusthet for å kunne avlaste sentrumsbasert busstrafikk. Dette vil kreve investeringer. Statens vegvesen har opplyst at Oslo S er ett av ni prioriterte kollektivknutepunkter i byvekstavtalen for Oslo-området, og byvekstsamarbeidet mellom Oslo og Akershus vil være førende for videre fremdrift i utviklingen av disse.
I dag har veisystemet i og rundt Oslo S flere viktige samfunnsfunksjoner for å ivareta behovet for transport i og til hovedstaden. Veinettet er et viktig element for beredskap og utrykningskjøretøy, det tilrettelegger for et effektivt kollektivsystem og sikrer leveranse av varer og tjenester til sentrum. Det er disse funksjonene som gjør at veien her er definert som riksvei. Før området kan bygges om og transformeres, må man ha funnet gode alternative løsninger for hvordan disse funksjonene skal ivaretas i framtiden. Dette medfører at det ikke kan vurderes endringer i veisystemet lokalt og isolert sett.
Statens vegvesen opplyser at kunnskapsgrunnlaget som ble publisert 20. januar 2026, viser at området har et potensial for utvikling. Videre viser kunnskapsgrunnlaget at eventuelle endringer i dagens veisystem vil kreve omfattende tiltak på øvrige områder i transportsystemet for at dagens funksjon skal kunne opprettholdes. Tiltakene som må på plass før det kan vurderes endringer, vil medføre store investeringer på flere områder i transportsektoren.
Statens vegvesen og Oslo kommune ved Bymiljøetaten skal nå ferdigstille et arbeid med trafikkanalyser. Trafikkanalysene vil indikere hvordan framkommeligheten endres dersom veisystemet bygges ned. Dette er det viktig å ha kunnskap om for å kunne forstå konsekvensene for beredskap, kollektivtrafikk og framkommelighet.