Spørsmål

Oda Indgaard (MDG): I Sverige har de innført en ny elbilstøtte myntet på de kommuner med lavest kollektivdekning. Her kan beboere på lav inntekt få en særskilt støtte til å lease eller kjøpe ny eller brukt elbil. Omtrent 80% av pengene kommer fra EUs sosiale klimafond.
Hvorfor har ikke Norge benyttet muligheten til å søke EU-midler til tilsvarende ordning, på tross av at vi bidrar med penger inn til denne ordningen?

Begrunnelse

På tross av at elbilandelen nådde over 99% mot slutten av 2025, er det stor geografisk og sosial spredning i hvor disse nye elektriske bilene havner. Elbilandelen er stor i de store byene, hvor det både finnes gode alternativer til bil og hvor det er viktig å begrense trafikkveksten. Samtidig er elbilandelen lav på mange steder hvor det finnes få alternativer til bil. Med en stadig redusert grense for mva-fritak er det en fare for at mange mennesker som har behov for å bruke bil mye, ikke får ta del i omleggingen til elbil. I tillegg til at dette fører til fortsatt CO2-utslipp fra transportbransjen, er det også urettferdig for den enkelte da fossilbiler er betraktelig dyrere i drift enn en elbil.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Finansieringen av EUs sosiale klimafond reguleres gjennom det forsterkede klimakvotedirektivet. Norge er gjennom deltakelsen i EUs klimakvotedirektiv pliktige til å bidra til finansieringen. Spørsmålet om deltakelse i fondet er regulert i en egen forordning, som ikke er regnet som EØS-relevant da forordningen blant annet gjelder budsjettspørsmål. Dette faller utenfor virkeområdet til EØS-avtalen. EU-kommisjonen har likevel invitert Norge og de andre EFTA-statene til å delta i fondet dersom vi ønsker det. Det er ikke endelig avklart om, og eventuelt på hvilke vilkår, Norge skal delta i EUs sosiale klimafond. Norge er i gang med å vurdere juridiske, økonomiske og administrative konsekvenser av eventuell deltagelse.
Bilhold er i utgangspunktet dyrt, men i Norge er elbiler konkurransedyktige med fossilbiler, både ved kjøp og i bruk. I Norge har vi mange virkemidler som sikrer at det er fordelaktig å velge elbil fremfor fossilbil og som gir betydelige økonomiske besparelser. Eksempler på det er tilgang på kollektivfelt, reduserte bomtakster og fergetakster og ofte billigere kommunal parkering. Det er altså lite som tilsier at det er ufordelaktig for privatpersoner i Norge å kjøpe elbil, dersom de velger å kjøpe seg en ny eller brukt bil. Regjeringen følger med på utviklingen og jobber kontinuerlig for å sikre at overgangen fra fossile til utslippsfrie kjøretøy fortsetter i samme takt. Regjeringen har også vært opptatt av å sikre at norske husholdninger kompenseres for økte drivstoffkostnader som følge av økninger i CO2-avgiften, for eksempel gjennom brede skatte- og avgiftslettelser.
I 107 norske kommuner var alle nye biler elektriske og mange av disse kommunene ligger i Nord-Norge. Det viser en fersk oversikt laget av Elbilforeningen basert på tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). I kun 18 av Norges 357 kommuner var andelen elbiler i nybilsalget lavere enn 90 prosent i fjor. Det sier noe om hvor langt vi har kommet i Norge. Til sammenligning er elbilandelen i nybilsalget i Sverige langt lavere, som ved utgangen av 2025 lå på rundt 40 prosent.
Dersom Norge velger å implementere forordningen og utarbeide en sosial klimaplan, må det vurderes hvilke målgrupper som kan forventes å treffes negativt av ETS2, og hvilke tiltak som best møter disse negative fordelingsvirkningene.