Spørsmål

Oda Indgaard (MDG): Avinor-sjef Abraham Foss advarer i E24 mot enorme tap i verdiskapning dersom ikke OSL får utvikle seg og kraftig øke trafikkveksten i luftfarten. Norges befolkning forventes å vokse i kun moderat tempo fremover, det finnes ingen teknisk klar skalerbar løsning for å håndtere klimautslippene ved fly og nordmenn er allerede blant de gruppene som flyr mest i verden.
Mener statsråden at Avinor blir styrt etter riktige mål, når resultatet blir at dette statlige selskapet jobber så aktivt for vekst i en svært forurensensende aktivitet?

Begrunnelse

Svar

Jon-Ivar Nygård: Norge er et land i utkanten av Europa med en liten, åpen økonomi, store geografiske avstander, krevende topografi og spredt bosetning. Norge er derfor avhengig av et velfungerende luftfartstilbud både innenlands og utenlands. Dette for å kunne legge til rette for velferd, sysselsetting og bosetting i alle deler av landet, og for å kunne delta i det internasjonale vare- og tjenestebytte.

Innenlands sivil luftfart står for om lag 2,5 pst. av Norges årlige klimagassutslipp. Luftfarten er en arealeffektiv transportform, men med økende trafikk og dagens teknologi vil det være vanskelig å nå regjeringens klimamål med videre vekst i luftfarten. Det er derfor behov for tiltak for å sikre utviklingen av en klimamessig bærekraftig luftfart framover. Det aller meste av klimagassutslippene fra luftfarten kommer fra selve flytrafikken. Det er derfor her hoveddelen av tiltakene må settes inn. Avinors rolle i denne sammenheng er å være en pådriver og tilrettelegger.
Både norske myndigheter og norske luftfartsaktører gjør en lang rekke tiltak på ulike områder for å kutte utslippene i luftfarten. Denne regjeringen vil at luftfarten, innenfor bærekraftige rammer og i lys av den teknologiske utviklingen, skal bidra til lavutslippssamfunnet. Dette har vært et viktig tema i Nasjonal luftfartsstrategi, jf. Meld. St. 10 (2022–2023) og Innst. 301 S (2022–2023), Nasjonal transportplan 2025-2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) og Innst. 439 S (2023–2024), og stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet, jf. Meld. St. 15 (2024–2025) og Innst. 386 S (2024–2025). Et viktig tiltak er den internasjonale testarenaen for null- og lavutslippsluftfart. Stortinget har bevilget 50 millioner til Avinor og Luftfartstilsynet for i hovedsak dette formålet for 2025 og et tilsvarende beløp for 2026.

Norge etablerte som første land i verden et håndhevet nasjonalt omsetningskrav for bærekraftig drivstoff til luftfart i 2020, og det arbeides med å ta EU-regelverket ReFuelEU Aviation om bærekraftig flydrivstoff inn i EØS-avtalen og implementere regelverket i norsk rett så snart som mulig, og senest i 2027.

Ved siden av å være pådriver og tilrettelegger for fossilfri luftfart gjennomfører Avinor også tiltak i egen virksomhet. I Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, jf. Innst. 190 S (2022–2023), forventer regjeringen av selskap med statlig eierandel setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt. Avinor har satt et mål om å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet med 42 pst. innen 2030, og har satt i verk tiltak for å nå dette målet. På lang sikt fram mot 2050 har Avinor mål om 90 pst. utslippsreduksjon i egen virksomhet.