Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hva gjør utenriksministeren for å stanse de alvorlige menneskerettighetsbruddene i Iran og hvordan støtter Norge opp om en demokratisk utvikling?

Begrunnelse

Siden 28 desember har det foregått store demonstrasjoner i Iran mot det islamske regimet. Demonstrasjonene har blitt slått hardt ned på, demonstranter har blitt utsatt for vold og blitt drept av myndighetene og mange har blitt dømt til dødsstraff. I 10 dager har internettet vært skrudd av, samtidig har myndighetene fortsatt å begå grove menneskerettighetsbrudd ovenfor egen befolkning.
Informasjonen som nå har kommet ut fra Iran tyder på at dette er de dødeligste protestene på nesten 50 år. Minst 5 000 er bekreftet drept, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
Ifølge Amnesty så har både demonstranter og personer som tilfeldig har vært til stede blitt banket opp eller angrepet med skarp ammunisjon, metallforsterkede gummikuler, tåregass og vannkanoner.
Irans øverste religiøse leder Ali Khamenei, har omtalt demonstrantene som «bråkmakere» og oppfordret sikkerhetsstyrkene til å slå hardt ned på dem. Og lederen for det iranske rettssystemet har gitt landets statsadvokater ordre om å «ikke vise noe nåde» mot demonstranter og stille dem for retten raskt.
Regjeringen har kommentert de pågående menneskerettighetsbruddene, men regjeringen burde vært enda tydeligere i sin fordømmelse. Det er særdeles viktig for den iranske befolkningen at verdens land følger med og holder det iranske regimet ansvarlig for forbrytelsene de begår.

Svar

Espen Barth Eide: Som jeg også har understreket i mitt svar til representanten Gulati på spørsmål nr. 1196 (2025-2026), har både statsministeren og jeg vært svært tydelige i vår fordømmelse av voldsbruken mot og drap på demonstranter, og understreket viktigheten av at Irans befolkning selv får avgjøre egen fremtid. Vi støtter og føler med alle de i Iran som kjemper for retten til å bestemme over egne liv.
Jeg viser ellers til mitt svar til spørsmålet fra representanten Listhaug nr. 1833 (2023-2024), herunder at Norge har regelmessig kontakt med MR-organisasjoner og sivilsamfunn om menneskerettighetssituasjonen i Iran, og spesielt om undertrykkelsen av iranske kvinner. Vi følger utviklingen tett, og tar opp relevante saker med Iran i både bilaterale og multilaterale fora.
Under den nylig avholdte spesialsesjonen om Iran i menneskerettighetsrådet stilte Norge som medforslagsstiller på en resolusjon som blant annet forlenget mandatet til FNs spesialrapportør for menneskerettigheter.
Som representanten fremhever i begrunnelsen for sitt spørsmål er det også særdeles viktig at vi er til stede og følger med, nettopp slik at vi kan holde det iranske regimet ansvarlig. At vi er til stede i Iran gjennom vår ambassade har bidratt til at regjeringen har kunnet reagere tidlig og tydelig overfor iranske myndigheter både direkte og gjennom multilaterale fora, til tross for at myndighetene forsøker å legge lokk på situasjonen. Her vil jeg også trekke frem at Norge har profilert seg som en tydelig forsvarer av et fritt og åpent internett, og dagens situasjon i Iran er et godt eksempel på hvorfor dette er helt vesentlig.
Utenriksdepartementet har hatt kontakt med Iran på politisk nivå og embetsnivå. Regjeringen har i denne kontakten fremmet svært tydelig kritikk og fordømt regimets voldsbruk mot demonstrantene på det sterkeste.