Spørsmål

Geir Inge Lien (Sp): Hvorfor har Fiskeridepartementet etter 18 måneder ikke konkludert i saken om hvorvidt Aker BioMarines salg av skip og krillrettigheter til amerikanske interessenter er brudd på deltakerloven, på tross av at det foreligger rettskraftig dom i en lignende sak, og hvordan mener statsråden dette bidrar til nødvendig tillit til likebehandling av ulike aktører innen norsk fiskeri?

Begrunnelse

AkerBiomarine har solgt krillskip og -rettigheter til selskapet Aker Qrill der det utenlandske investeringsfondet American Industrial Partners (AIP) er medeier. Gjennom inngåtte avtaler og vedtekter vil ca 99 prosent av utbytte fra Aker Qrill normalt tilfalle B-aksjene som AIP besitter 60 % av. En tilsvarende andel av utbytte fra selskapets krillvirksomhet vil derfor gå til utenlandske eiere heller enn å komme norske statsborgere og norske lokalsamfunn til gode. Dette er i åpenbar strid med Deltakerlova hvis intensjon er å unngå at norske ressurser og verdiskaping knyttet til disse havner på utenlandske hender.
Det er i seg selv oppsiktsvekkende at Fiskeridepartementet til nå har brukt 18 måneder på å vurdere saken, og dette har allerede hatt alvorlige konsekvenser. Mens departementets vurdering har pågått har Aker-systemet og amerikanske medeiere styrket sin allerede dominerende posisjon innen krillfangst ved at andre aktører blir holdt utenfor i påvente av en avgjørelse fra departementet. Samtidig har det norske rettsvesen avsagt rettskraftig dom i en sak med klare paralleller, etter at Fiskeridirektoratet i 2023 inndro ervervstillatelsen og snøkrabbetillatelsen til Maniitsoq AS. Dette skjedde som følge av at den norske aksjonæren i selskapet, etter direktoratets vurdering, ikke hadde reell kontroll i selskapet, og at den økonomiske risikoen i all vesentlighet lå hos en utenlandsk aktør. Begge disse forholdene fremstår å være tilfellet også i saken departementet nå har vurdert siden 2024, og et annet utfall enn i snøkrabbesaken vil være en uakseptabel forskjellsbehandling, og i strid med et nasjonalt krav om råderett over norske ressurser.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Den aktuelle saken som departementet for tiden har til vurdering, gjelder eierendringer i selskapet Aker Biomarine Antarctic AS, senere Aker Qrill Company AS, ikke salg av fartøy eller krillkonsesjoner. Eierendringene ble godkjent av Fiskeridirektoratet i vedtak 3. juli 2024. Dette vedtaket er endelig, og eierendringene er gjennomført i henhold til vedtaket.
Departementet besluttet deretter på eget initiativ høsten 2024 å se nærmere på Fiskeridirektoratets godkjenningsvedtak, selv om vedtaket allerede den gang var endelig. En del av bakgrunnen for departementets beslutning var den relativt store oppmerksomheten som saken etter hvert fikk.
Departementets saksbehandling har tatt tid, og den har på ordinær måte skjedd i dialog med parten i saken, Aker Biomarine Antarctic AS. Jeg vil komme tilbake til saken så snart departementet har konkludert. Så lenge saken er i prosess, kan jeg imidlertid ikke kommentere innholdet i saken.
Jeg kan imidlertid forsikre om at fiskeriforvaltningen er godt kjent med Hålogaland lagmannsretts kjennelse 21. august 2025 i sak om midlertidig forføyning mellom staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Maniitsoq AS. Jeg er godt fornøyd med at staten fikk fullt medhold i denne saken.