Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1271 (2025-2026)

Innlevert: 23.01.2026
Sendt: 23.01.2026
Besvart: 29.01.2026 av kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

Julie E. Stuestøl (MDG)

Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Lokale folkevalgte for Høyre har foreslått at det bør innføres gebyr for å klage på dispensasjoner.
Finnes det hjemmel i plan- og bygningsloven for å innføre gebyr for berørte parter eller frivillige organisasjoner som klager på en dispensasjon?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet at frivillige organisasjoner som Naturvernforbundet og Fortidsminneforeningen har rett til å klage på dispensasjoner etter plan- og bygningsloven, er i tvistelovens paragraf 1-4 annet ledd, som slår fast at foreninger og stiftelser «kan reise søksmål i eget navn om forhold som det ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta, når vilkårene ellers i paragraf 1-3 er oppfylt.»
Lokale folkevalgte i Høyre har uttalt at de ønsker å begrense denne klageadgangen ved å innføre et gebyr for frivillige organisasjoner som klager på dispensasjoner, eventuelt med en bestemmelse om at gebyret frafalles dersom kommunen eller Statsforvalter tar klagen til følge.
Et klagegebyr vil fungere som et økonomisk hinder, og dermed begrense organisasjonenes reelle muligheter til å bidra til at norsk lov blir fulgt. Dette er prinsipielt sett problematisk. Jeg ønsker derfor en avklaring på om det finnes hjemmel i gjeldende plan- og bygningslov for å innføre denne typen gebyr.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det finnes ingen hjemmel i plan- og bygningsloven for å innføre gebyr for berørte parter eller frivillige organisasjoner som klager på en dispensasjon.
Plan- og bygningsloven gir kommunen adgang til å kreve gebyr for behandling av søknader etter loven, for eksempel byggesøknader og dispensasjonssøknader. Denne adgangen er begrenset til selve saksbehandlingen og er ment å dekke kommunens kostnader. Loven gir ikke adgang til å ta gebyr for klagebehandling.
Klage på dispensasjonsvedtak følger reglene i forvaltningsloven, som gir parter og andre med rettslig klageinteresse rett til å klage på enkeltvedtak. Verken forvaltningsloven eller plan- og bygningsloven åpner for at det kan kreves gebyr for å benytte klageretten.
Etter grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper kan kommunen ikke pålegge innbyggerne økonomiske byrder uten klar hjemmel i lov. Når slik hjemmel mangler, kan det heller ikke innføres klagegebyr gjennom kommunalt gebyrregulativ eller lokal praksis.
Dette gjelder for både private parter og frivillige organisasjoner.
Et gebyr for å klage på dispensasjoner mener jeg kan gjøre terskelen høyere for å klage, særlig for privatpersoner og frivillige organisasjoner med begrensede ressurser. Dermed kan feil eller mangler ved vedtak bli stående. Et slikt gebyr kan også svekke rettssikkerheten og opplevelsen av likebehandling, fordi økonomi i praksis avgjør hvem som har mulighet til å få et vedtak prøvd på nytt. Over tid kan dette redusere tilliten til kommunen og svekke den demokratiske kontrollen av forvaltningen.