Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Når konkret kan en eventuell endring i boligverdiberegningen, som avbøter de mest urimelige utslagene av ny modell, tre i kraft slik at den får faktisk betydning for skattyteres forskuddsskatt i skatteåret 2026?

Begrunnelse

Formuesskatten på bolig har i 2026 økt betydelig for mange boligeiere som følge av innføringen av en ny beregningsmodell for boligverdier i formuesskattegrunnlaget. Modellen har medført kraftige oppjusteringer av ligningsverdiene, særlig for boliger med høy markedsverdi, og har gitt store og uventede utslag i skattebelastningen for mange husholdninger. Dette gjelder også personer med lav løpende inntekt, herunder pensjonister med nedbetalt bolig. Oppjusterte boligverdier vil etter hvert også bidra til økt eiendomsskatt for boligeierne.
I Dagens Næringsliv 23. oktober fremgår det at nye anslag viser at statens inntekter fra den nye beregningsmodellen blir mer enn dobbelt så høye som tidligere forutsatt og omtalt i statsbudsjettet. Finansministeren erkjenner tydeligvis feil i informasjonen til Stortinget og har i den forbindelse uttalt at modellen vil bli vurdert på nytt. Samtidig trekkes skattytere løpende i skatt på bakgrunn av de nye boligverdiene.
På denne bakgrunn er det av stor betydning å få klarhet i når eventuelle endringer kan tre i kraft, og om skattyterne kan forvente at utilsiktede og uforholdsmessige skatteøkninger kan avbøtes innenfor inneværende skatteår.

Svar

Jens Stoltenberg: Saken om oppdaterte formuesverdier på boliger har sitt utspring i et anmodningsvedtak fra Stortinget om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen samsvarer bedre med eiendommenes reelle markedsverdi». Det har vært en svakhet i formuesskatten at verdien av særlig dyre boliger over lang tid har vært undervurdert, mens mange andre boliger er tillagt en for høy verdi.
I statsbudsjettet for 2026 fulgte regjeringen derfor opp vedtaket med å sette i kraft en oppdatert modell som treffer boligenes markedsverdier vesentlig bedre. Den oppdaterte modellen er utviklet av SSB på oppdrag fra Finansdepartementet. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert verdi med den oppdaterte modellen.
Oppdaterte anslag fra SSB viser nå at statens inntekter ser ut til å kunne bli om lag 500 millioner kroner høyere enn det som var anslått i statsbudsjettet for 2026. Også de nye anslagene er usikre, blant annet fordi de ikke tar hensyn til at flere nye skattytere vil kunne dokumentere en lavere verdi når de modellberegnede verdiene er for høye.
Det er viktig å formidle at regjeringens intensjon med den oppdaterte modellen for verdsetting av boliger, har vært å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig. Det har ikke vært intensjonen å øke de samlede inntektene fra formuesskatten. Derfor ble bunnfradraget økt i budsjettet, og derfor mener jeg også at økte formuesskatteinntekter nå bør brukes til å justere innretningen og dempe utilsiktede utslag. De samlede inntektene fra formuesskatten skal ikke øke som følge av oppdatert verdsettingsmodell. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2026, slik at endringene kan få virkning allerede for 2026.
Jeg vil også fremheve at der den oppdaterte modellen overvurderer verdien på boligen, kan eiere selv endre verdien i skattekortet til den markedsverdien de mener er riktig for sin bolig. Dokumentasjon på lavere verdi må først kunne fremlegges ved levering av skattemeldingen våren 2027. Uavhengig av de avbøtende tiltak som nå skal vurderes, vil Finansdepartementet sammen med Skatteetaten også se på mulige lempninger i dokumentasjonskravene der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.
Jeg vil komme tilbake til hvordan justeringer i selve innretningen av formuesskattereglene eventuelt kan hensyntas i forskuddsutskrivingen.