Spørsmål

Seher Aydar (R): Korridorpasienter har blitt norm i stedet for unntak og store grupper mennesker med alvorlige psykiske lidelser får ikke nødvendig hjelp når de trenger det. Situasjonen er ikke holdbart.
Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette umiddelbart for å sikre tilstrekkelig sengekapasitet, et langsiktig behandlingstilbud og reelle ressurser til den psykiatriske helsetjenesten i hele landet?

Begrunnelse

Nyere rapporter viser at over 600 psykiatriske pasienter i fjor ble lagt på gangen ved psykiatrisk klinikk i Helse Bergen. Pasienter med alvorlig psykiske lidelser, mange med høy selvmordsrisiko, blir liggende i korridorer fordi kapasiteten er sprengt. Tillitsvalgte og verneombud karakteriserer situasjonen som den verste de har sett. Tallene har nesten doblet seg de siste tre årene. Dette skjer samtidig som psykisk helsevern over lang tid har mistet døgnplasser og opplever ressursmangel i hele landet. På OUS og Gaustad sykehus ser vi nedbygging, selv om helseministeren selv åpnet for fortsatt behandling på Gaustad sykehus i Dagsavisen 6. september i fjor. I oppslaget slo ministeren fast at en videre bruk av sykehuset kan bidra til å nå regjeringens nasjonale mål om 430 nye sengeplasser i psykisk helsevern.
I Helse Nord utfordrer dårlige bygg både pasientbehandling og ansattes arbeidsvilkår, og selv om lånesøknad til nye Åsgård er innvilget for 2026, vil det ta lang tid før situasjonen bedrer seg. Helse Nord sliter også med økende press innen sikkerhetspsykiatri.

Svar

Jan Christian Vestre: For å besvare spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene om nåværende døgnkapasitet, bruk av ledige rom og korridor ved overbelegg, samt hvilke tiltak de igangsetter når det er press på kapasiteten.
De regionale helseforetakene beskriver at de overordnet har tilstrekkelig døgnkapasitet, men at det av ulike årsaker kan være variasjon i kapasiteten ved det enkelte helseforetak eller sykehus i perioder. I tilbakemeldingen fra de regionale helseforetakene beskriver de at det ikke, eller svært sjelden, benyttes ordinær korridor ved overbelegg. De gjør oppmerksom på at for døgnavdelinger innen akuttpsykiatri og sikkerhetspsykiatri planlegger de for et belegg på 85 pst. slik at de hele tiden har tilgjengelig døgnkapasitet i perioder med stor pågang av akuttinnleggelser.
De informerer om at registreringen av «korridorpasienter», som er en nasjonal indikator, beskriver antall døgn en pasient må plasseres et annet sted enn på ordinært pasientrom. Det kan være ekstra pasientrom, samtalerom eller andre ledige rom. De beskriver at det er en del av deres beredskap for perioder med høyt belegg. Ved bruk av alternative rom og arealer skal det gjøres en faglig vurdering av forsvarlighet ut fra pasientens tilstand og mulighet for nødvendig skjerming og omsorg.
Det er behov for å styrke psykisk helse-feltet, og det er bakgrunnen for at regjeringen tok initiativ til en opptrappingsplan for psykisk helse. Ikke minst er det behov for å styrke tilbudet til de mest alvorlig psykisk syke. Den viktigste betingelsen for at helseforetakene kan sikre et godt psykisk helsetilbud er tilstrekkelige økonomiske rammer. Sykehusene blir tilført nær 240 milliarder, og etter budsjettforliket i Stortinget øker vi budsjettet med om lag 3,9 milliarder kroner i 2026. Vi har i flere omganger øremerket styrking av sikkerhetspsykiatri de siste årene, senest i budsjettforliket der det ble gitt ytterligere 100 millioner kroner til døgntilbud.
På kort sikt vil vi følge opp de regionale helseforetakenes planer for økt døgnkapasitet. Dette arbeidet er allerede i gang, og vi ser av de regionale helseforetakenes innspill at de setter i gang strakstiltak der det oppstår et behov for økt kapasitet på grunn av overbelegg. I oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene for 2026 har jeg uttrykt forventning til at de allerede i år inngår flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører ved behov, slik at den samlede kapasiteten i vår felles helsetjeneste utnyttes best mulig.
De regionale helseforetakene peker på at noe av kapasitetsutfordringene innen døgnbehandling i psykisk helsevern omhandler utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke kan ta imot som planlagt. Vi har i tillegg startet et arbeid med å se på ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Det kan bidra til bedre samarbeid om det helhetlige pasientforløpet, frigjøre nødvendig behandlingskapasitet og gi personer med fortsatt behov for oppfølging et bedre tilbud i egen kommune.