Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil regjeringen innføre strengere eierskapskontroll for datasenterbransjen, slik at utenlandske selskaper med risiko for å skade norske interesser ikke får kontroll over naturressursene våre?

Begrunnelse

Den 31. desember 2025 meldte TV2 at Israels største eiendomsselskap Azrieli Group har inngått en milliardavtale om bygging av nye datasentre i Norge. Investeringene skjer gjennom datterselskapet Green Mountain, som Azrieli Group kjøpte fra det norske Smedvig-konsernet i 2021. Historikere for Palestina (HFP) mener at Azrieli Group har høy risiko for brudd på folkeretten og menneskerettigheter. HFP og Klassekampen har også dokumentert at konsernet har gitt økonomisk støtte til organisasjoner som igjen har finansiert israelske soldater, kolonisering av okkupert palestinsk territorium og ultra-nasjonalistiske grupperinger. TV2 viser også til at Azrieli Group ifølge sin egen investeringsrapport har eierinteresser i Bank Leumi, som har vært ført opp på FNs svarteliste for finansiering av ulovlige israelske bosetninger. Green Mountain eier allerede flere datasentre rundt om i Norge, blant dem anleggene på Rjukan, Enebakk og Rennesøy, samt TikTok senteret på Hamar. Nå planlegger altså selskapet ytterligere utbygging. Gitt eierskapet til Azrieli Group er det sannsynlig at profitt fra norske datasentre kan bidra til økonomien som opprettholder Israels krigføring og folkerettsstridige politikk. Men dette handler også om norsk sikkerhet da Israelsk etterretning er kjent for å operere aktivt i vestlige land, I juli 2025 publiserte nederlandsk sikkerhetstjeneste sin årlige trusselvurdering, hvor Israel ble omtalt som en potensiell trussel mot nasjonal sikkerhet på linje med blant andre Iran og Russland. Myndighetenes manglende innsikt og kontroll over den kommersielle datasenterrnæringen understreker riskoene. For over hundre år siden forsøkte utenlandske spekulanter å sikre seg kontroll over norsk vannkraft. De ble møtt av politikere som forsvarte nasjonal styring over landets viktigste ressurser. I dag står internasjonale selskaper i kø for å utnytte norske naturressurser gjennom datasenterutbygging. Green Mountain og eierne deres i Azrieli Group fremstår som et urovekkende eksempel på en utvikling mange i Norge ikke ønsker velkommen.

Svar

Karianne O. Tung: Regjeringen har etablert et regelverk i lov om elektronisk kommunikasjon som skal sikre oversikt og åpenhet, og gi myndighetene hjemmel til å kunne føre kontroll med datasenternæringen. Innledningsvis vil jeg derfor vise til min uttalelse 16. desember 2025 om dokument 8:60 S (2025 – 2026), om forslag til et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre med kriterier som blant annet stiller krav om åpenhet til eierskap til datasentre. Sikkerhetsloven gir hjemmel til å utøve kontroll med eierskap i tilfeller der det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Fremveksten av en lønnsom datasenternæring i Norge gir samtidig muligheter for økt nasjonal kontroll og styrket digital suverenitet. Regjeringens mål er at Norge skal være attraktivt for de datasenteretableringene som bidrar til samlet verdiskapning, økt sikkerhet og ivaretakelse av norske interesser.
Datasenternæringen har vært i stor vekst i Norge de siste årene, og regjeringen tok derfor initiativ til særskilt regulering av næringen gjennom ny lov om elektronisk kommunikasjon og ny datasenterforskrift som trådte i kraft 1. januar 2025. Datasenteroperatører som tilbyr andre datasentertjenester mot vederlag, eller driver datasenter med en abonnert elektrisk effekt over 0,5 MW, er nå pålagt å registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og å oppgi navn, adresse, hvor de holder til, hvilke tjenester de tilbyr og hvor mye kraft de abonnerer på. Vi stiller også krav om forsvarlig sikkerhet i datasentre. Dette gir oss en oversikt over datasenternæringen, og Norge ligger langt fremme i å regulere datasentre sammenliknet med andre land i Europa. I tillegg pålegger lov om register over reelle rettighetshavere virksomheter å ha oversikt over og kunne dokumentere reelle eiere og rettighetshavere i virksomheten. Loven gjelder for juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomheter eller er registrert i riket. Loven gjelder også for forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i riket.
Etter sikkerhetsloven § 2-5 kan Kongen i statsråd fatte vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Bestemmelsene om eierskapskontroll i sikkerhetsloven ble endret i 2023 for å styrke myndighetenes kontroll med eierskap i virksomheter av betydning for nasjonal sikkerhet. Det er gjort vurderinger av Green Mountain AS etter sikkerhetslovens bestemmelser knyttet til bl.a. eierskapsstruktur og underleggelse iht. sikkerhetslovens bestemmelser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet utarbeidet bl.a. i 2021 en vurdering av Azrieli Groups oppkjøp av Green Mountain AS. Dette innbefattet ikke datterselskapet Green Mountain Innlandet, som ble opprettet på et senere tidspunkt. Vurderingen er gradert og ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet i 2021. I dag er både Green Mountain AS og Green Mountain Innlandet AS underlagt sikkerhetsloven ved vedtak fattet av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Når det gjelder tilgang til kraft som en naturressurs, følger det av energiloven at alle som ønsker har rett til å bli tilknyttet strømnettet. Energiloven legger ikke opp til at energimyndighetene gjennom konsesjoner eller på annen måte fordeler tilgang til kraftmarkedet mellom ulike aktører.