Spørsmål

Margret Hagerup (H): Når flere kommuner i Vestland og Rogaland forsøker å bygge nytt krisesenter, faller de mellom forskjellige ordninger. Bufdirs ordning dekker ikke nybygg, helsedepartementet sier det ikke er deres bord, og kommunedepartementet har ikke penger.
Vil statsråden ta ansvar og sikre at kommuner som vil bygge krisesenter faktisk får tilgang på finansiering – eller skal vi akseptere at voldsutsatte kvinner, menn og barn faller mellom to stoler fordi regjeringen ikke klarer å samordne seg?

Begrunnelse

Kommuner som skal bygge krisesenter faller mellom Bufdirs tilskudd til krisesenter og Husbankens investeringsstøtte. Det gjelder blant annet et prosjekt som planlegges i Tysvær kommune, som skal bygges på vegne av 16 kommuner. Kommunene får i dag investeringsstøtte fra Husbanken på alle andre lovpålagte omsorgsinstitusjoner.

Svar

Lene Vågslid: Jeg viser til svar fra kommunal- og distriktsministeren på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 419 av 17. november 2025 om samme tema.
Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og grov kriminalitet, og krisesenter-tilbudet er et av de viktigste beskyttelses- og veiledningstilbudene for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Etter krisesenterlova er det kommunene som har ansvaret for å sikre et krisesentertilbud. Det er opp til kommunene selv å bestemme hvordan tjenesten skal organiseres og finansieres. De fleste krisesentrene er i dag eid eller driftet i samarbeid mellom flere kommuner. Det gir kommunene fleksibilitet til å organisere tilbudet etter lokale forhold, og innebærer også en økonomisk besparelse med hensyn til delte kostnader ved for eksempel fornyelse av bygg. Staten verken kan eller skal detaljstyre hvordan kommunene oppfyller sine lovpålagte oppgaver. Samtidig er regjeringen opptatt av at vi fra statlig side legger godt til rette for den videre utviklingen av krisesentertilbudet ved å støtte opp under kommunene.
Alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner, skal få et trygt og tilpasset krisesentertilbud, uansett hvem de er og hvilken livssituasjon de er i. Krisesentrene skal gi et midlertidig tilbud til denne gruppa. Samfunnsoppdraget til Husbanken er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, bidra til at flere kan skaffe og beholde en egnet bolig og støtte kommunene i det boligpolitiske arbeidet deres. Det ligger derfor ikke innenfor Husbankens samfunnsoppdrag å gi støtte til midlertidige botilbud, slik krisesentertilbudet er, og derfor inkluderes ikke krisesenterbygg i Husbankens tilskuddsordninger.
Uegnede lokaler for krisesentrene hindrer imidlertid kommuner fra å levere tjenester i tråd med krisesenterlova, og oppgradering av bygg er kostbart. Regjeringen etablerte derfor i 2025 en ny tilskuddsordning til oppgradering av krisesenterbygg for å stimulere kommunene til å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene. Tilskuddet skal finansiere kostnader ved renovering, tilpasning og utskiftning av uegnede bygninger og krisesenterlokaler, og utelukker ikke nybygg. I 2025 var tilskuddsordningen på 20 mill. kroner, og i 2026 er den på 20,7 mill. kroner. Tilskuddsordningen har ingen øvre grense for søknadsbeløp, men ved stor oversøking vil søknader på inntil 2 mill. kroner bli prioritert, slik at ikke hele ordningen på 20,7 mill. kroner går til ett eller få prosjekt. Ordningen forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og åtte kommuner fikk støtte over ordningen i 2025. Det er et mål at tilskuddsordningen vil bidra til å heve kvaliteten til krisesentertilbudet slik at kommunene leverer tjenester i tråd med eksisterende krav.