Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Vil statsråden gripe inn for å stoppe sløsingen av flere hundre millioner kroner på bussveien på strekningen Hillevåg-Sentrum i Stavanger og andre strekninger hvor det allerede er etablert velfungerende kollektivfelt, hvor mye CO₂ vil slippes ut som en følge av arbeidet med strekningen, og er det forbud mot å justere den inngåtte byvekstavtalen for Nord-Jæren?

Begrunnelse

Strekningen Hillevåg-Sentrum har for det alt vesentlige allerede egne kollektivfelt og god trafikkflyt både for privatbiler og busser. Likevel skal det brukes flere hundre millioner på å flytte et bussfelt noen få meter for å midtstille bussfeltene. Som en konsekvens av sløseprosjekter som Bussveien, har fylkeskommunen mot FrP sine stemmer, besluttet å forlenge bompengeinnkrevingen på Nord-Jæren.
Etablering av en midtstilt bussvei på strekningen vil gi færre bussholdeplasser og større avstander til bussholdeplasser, store arealinngrep, inngrep i private eiendommer og økt reisetid for bilister. I tillegg legges det opp til at beboere og besøkende på Storhaug nå må betale bompenger for å komme seg hjem i retning fra sentrum og over Strømsbrua.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Byvekstavtalene er inngått mellom staten, fylkeskommunen og kommunene i de aktuelle byområdene. Avtalene er et sentralt virkemiddel for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikk. Det er behov for en bred og samordnet virkemiddelbruk for å nå målet. Staten bidrar med betydelige midler for å styrke kollektivtransporten og tilrettelegge for syklende og gående. Restriktive tiltak mot biltrafikk som bompenger og parkeringsrestriksjoner er viktige lokale virkemidler, sammen med fortetting rundt knutepunkter.
Gjennom byvekstavtalene bidrar staten bl.a. med midler til å bygge ut store, viktige kollektivtransportprosjekter i de fire største byområdene. Disse prosjektene har en spesiell status som grunnstamme i kollektivtransporten og er av nasjonal betydning. Bussveien på Nord-Jæren er et slikt kollektivprosjekt.
Bussveien og valg av trasé er initiert lokalt, og prosjektet en del av porteføljen i gjeldende byvekstavtale for Nord-Jæren for 2019-2029. Det årlige statlige bidraget utgjør om lag 70 prosent av kostnadene. De overordnede prinsippene for utbygging og finansiering av Bussveien fremgår bl.a. av byvekstavtalen, og dette er utgangspunktet for statens oppfølging av prosjektet. Det er Rogaland fylkeskommune som er prosjekteier og som står for planleggingen og utbyggingen.
En omdisponering av deler av beløpet som er fastsatt for Bussveien til andre formål, vil ikke være i tråd verken med den inngåtte byvekstavtalen for Nord-Jæren eller retningslinjene for statlig tilskudd til slike store kollektivprosjekter.
Når det gjelder utslipp av CO₂ fra anleggsarbeid, gjøres slike vurderinger av prosjektansvarlig, som i dette tilfellet er fylkeskommunen.
Byvekstavtalene kan justeres. Større spørsmål som statlig bidrag til store kollektivprosjekter er naturlig å vurdere i reforhandlinger av avtalene. I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025-2036 har vi lagt til grunn at byvekstavtalene skal reforhandles. Vi har foreløpig ikke besluttet når dette skal starte opp.