Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Kva meiner statsråden er årsaka til at fleire personar med alvorlege psykiske lidingar og ruslidingar døyr for tidleg, og erkjenner statsråden at manglande kapasitet og for dårleg oppfølging i psykisk helsevern og rusbehandling bidrar til at fleire i denne gruppa mistar livet?

Begrunnelse

Helsedirektoratet sine eigne tal viser ei dyster utvikling for menneske med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem. Desse menneska døyr langt oftare enn andre, og skilnaden aukar. For alvorleg psykisk sjuke er risikoen for å døy i dag rundt åtte til ni gonger høgare enn i befolkninga elles, medan personar med ruslidingar har ein risiko som ligg ti til tolv gonger høgare. Mange av dødsfalla skuldast sjølvmord, overdosedødsfall og ulykker – altså dødsfall som i mange tilfelle kunne vore førebygde med rett hjelp til rett tid.
Samtidig viser tala at færre får plass i døgnbehandling innan psykisk helsevern og rusbehandling enn tidlegare. Fleire pasientar blir avviste, sett på vent eller skrivne ut raskt, ofte før dei er stabile nok til å klara seg sjølve. Mange fell mellom stolane i overgangen mellom sjukehus og kommune, utan tett oppfølging, utan tryggleik og utan ein plan som faktisk held. Pårørande fortel om fortviling, og fagfolk peikar på at mangel på kapasitet, kontinuitet og ansvar gjer at dei mest sårbare blir ståande aleine – med liv og helse som innsats.

Svar

Jan Christian Vestre: Takk til representant Hauan for spørsmål om et tema som er svært viktig. Jeg har vært tydelig på at vi som samfunn ikke kan akseptere at noen grupper har betydelig lavere forventet levealder når vi har effektive tiltak som kan settes i verk raskt. Derfor har vi laget en ny handlingsplan, «Bedre helsehjelp – flere gode år» for å øke levealderen blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og alvorlige rusmiddelproblemer». Handlingsplanen har som mål å redusere forskjellene i forventet levealder blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Dette er første gang en slik plan er laget, og den skal bidra til bedre helse og livskvalitet for en utsatt gruppe i samfunnet.
Psykisk helse er et høyt prioritert område for regjeringen. Derfor la vi i 2023 frem en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse, med vekt på helsefremmende og forebyggende tiltak, lavterskel tilbud, en økning i døgnkapasitet, samt tidlig og rask avklaring for de som søker hjelp. Gjennom planen har Stortinget forpliktet seg til å styrke psykisk helsefeltet med 3 milliarder kroner over ti år. Med budsjettet for 2026 har vi økt budsjettene til psykisk helse med 1,2 milliarder kroner fra 2023 til 2026.
Vi har stanset nedgangen i døgnkapasitet innen psykisk helsevern og lagt til rette for en opptrapping. Allerede i inneværende år vil vi se en økning. Vi har klare planer om ytterligere økning fram mot 2030. I budsjettet for 2026 legger vi opp til å styrke døgnkapasiteten med 100 mill. kroner.
Det er flere årsaker til lavere levealder blant personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer, som selvmord, ulykker, overdose og somatiske sykdommer. I tillegg til økt forekomst av unaturlig død i målgruppen kan, overdødeligheten i stor grad tilskrives somatiske sykdommer. Det er viktig med kunnskap og mulighet for å kunne følge med på utviklingen og effekt av tiltak. Det er etablert nasjonale kvalitetsindikatorer for økt dødelighet som samlet skal gi bedre innsikt i levealder, dødsårsaker og risiko i målgruppen.
I 2024 la jeg frem en omfattende forebyggings- og behandlingsreform for rusmiddelfeltet. En del av denne er økt satsing på integrert ettervern, som blant annet handler om å forberede utskrivning og videre oppfølging, fordi vi vet at pasienter i rusbehandling er spesielt sårbare i overgangene. Det er da risikoen for selvmord og overdose er størst. Det er nødvendig med en ny tilnærming til arbeidet med å forebygge overdoser. Det har vært store endringer i hvilke personer og stoffer som forårsaker overdoser Derfor har vi fått på plass en ny handlingsplan mot overdoser som omfatter både ulovlige rusmidler, vanedannende legemidler og alkohol.
Det pågår et stort arbeid for å forebygge selvmord, både gjennom Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025, gjennom opptrappingsplan for psykisk helse og i det generelle arbeidet med å skape gode, inkluderende samfunn. Likevel har vi ikke lyktes med å få selvmordstallene ned. Det bekymrer oss. Derfor har vi startet arbeidet med en ny og spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Vi har bedt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om innspill til innsatsområder, resultatmål og tiltak til planen. Vi vet at økonomiske problemer er en av flere risikofaktorer for økt selvmordsrisiko. Tidligere handlingsplaner har ikke i tilstrekkelig grad tatt innover seg sammenhengen mellom gjeld, økonomiske problemer og selvmordsrisiko. Det er derfor et av temaene vi skal se nærmere på. Vi skal heller ikke glemme at rusmidler, særlig alkohol, ofte er inntatt i forkant av selvmordsforsøk, og at personer med rusmiddellidelser har høyere risiko for å dø i selvmord. Frem til ny handlingsplan er klar, vil nåværende handlingsplan forlenges.
Tilstrekkelig behandlingskapasitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er en viktig del av helseforetakenes sørge for-ansvar. Det er derfor gledelig at ventetid til behandling innen psykisk helsevern nå går ned, mens det innen rusbehandling i praksis ikke er ventetid. Samtidig må vi huske på at de fleste pasienter med alvorlige psykiske og/eller rusmiddellidelser dør av somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og kreft som kunne vært behandlet. Vi vil gjøre mer for å følge opp de somatiske helseutfordringene hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Handlingsplanen for å heve levealderen legger derfor vekt på å forbedre både oppdagelse og oppfølgingen av somatiske sykdommer, og hjelp til å endre levevaner for å redusere risikoen for alvorlig sykdom.
En viktig del av jobben er å bygge ned barrierer, stigma og fordommer som kan hindre at pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblemer får den nødvendige somatiske helsehjelpen som de har behov for. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en egen handlingsplan for å motvirke stigma, fordommer og forskjellsbehandling av personer med rusmiddellidelser.
Mange som har alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer klarer ikke alltid å møte opp til legetimer og helseundersøkelser eller å bestille time. Derfor er samarbeidet med frivillig og ideell sektor om å lage følgetjenester viktig. Vi vil også vurdere om det kan være hensiktsmessig å legge til rette for å innføre årskontroll ved fastlegekontorene for denne pasient-gruppen, slik vi skriver i forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.
Regjeringen vil sikre god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, der fastlegene og ulike lokale tilbud er viktige for å sikre tett og målrettet oppfølging av psykisk og fysisk helse og endringer i levevaner. Vi vil også arbeide videre med integrerte tjenestetilbud, særlig overfor personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser (ROP-pasienter). Dette kan f.eks. være i form av botilbud med samtidige behandlings- og oppfølgingstjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunene, slik det blant annet fremgår av opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi viderefører også satsingen på integrerte og ambulante tjenester som ACT, FACT og FACT Ung.
De regionale helseforetakene ble i 2025 bedt om å styrke innsatsen overfor denne pasientgruppen spesielt, og i 2026 har vi initiert et tverrsektorielt arbeid for ROP-pasienter. Formålet er at personer med ROP-lidelser i større grad skal motta sammenhengende helsetjenester, bolig og arbeidsinkluderende tilbud gjennom forpliktende samarbeid og tett oppfølging innad og mellom tjenestenivåer og sektorer.