Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Korleis vurderer statsråden samanhengen mellom økonomisk press, høge levekostnader og dei folkehelseutfordringane som blir dokumenterte i folkehelseundersøkingane i Vestfold og elles i landet, og meiner statsråden at dagens nivå på skattar og avgifter bidrar til betre folkehelse – eller til å forsterka ensomhet, psykiske plager og utanforskap?

Begrunnelse

Folkehelseundersøkelsen i Vestfold viser at mange innbyggjarar slit med psykisk helse, ensomhet og låg livskvalitet. Liknande funn går igjen i folkehelseundersøkingar frå alle delar av landet. Samtidig opplever mange at kvardagen har blitt merkbart dyrare dei siste åra, med høgare utgifter til straum, mat, drivstoff, bustad og andre nødvendige levekostnader.
Økonomisk press kan forsterka stress, uro, ensomhet og utanforskap, og er difor ein viktig del av biletet når ein vurderer folkehelse og psykisk helse. Likevel opplever mange at folkehelseundersøkingar i hovudsak fører til meir kartlegging og fleire rapportar, utan at det blir fulgt opp med tiltak som faktisk gjer kvardagen lettare for folk som slit økonomisk og sosialt.
Når staten år etter år dokumenterer dei same folkehelseutfordringane, samstundes som mange får mindre å rutta med som følgje av høge skattar, avgifter og levekostnader, reiser det spørsmål om dagens politikk bidrar til å forbetra eller forverra situasjonen for dei som slit mest.

Svar

Jan Christian Vestre: Folkehelsen i Norge er generelt bra, men jeg er som deg bekymret for store og vedvarende sosiale helseforskjeller. De med lengst utdanning lever i snitt 5-6 år lenger og har bedre helse enn de som har kortest utdanning. De i høyeste inntektsfjerdedel lever 6-8 år lenger enn de i laveste fjerdedel. Innad i Oslo er forskjellen i forventet levealder så mye som 7 år mellom enkelte bydeler. Personer med høy inntekt, utdanning og jobb er blant de med best livskvalitet. Utsatte grupper som skeive, arbeidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager er de med dårligst livskvalitet.
Jeg mener den viktigste veien til gode liv er at folk kommer i jobb og kan leve av egen inntekt. Det gir frihet til å forfølge det livet du ønsker for deg og din familie. Det er også en forutsetning for at velferdsstaten skal være bærekraftig over tid. Vi skal derfor ha et skatte- og avgiftsnivå som stimulerer til verdiskaping. Det mener jeg vi har i Norge.
Et omfordelende skattesystem og gode velferdsordninger for alle fremmer like muligheter og bidrar til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Likevel vil det alltid være mennesker som trenger hjelp for å få livet til å gå opp. De som trenger det, skal få hjelp. Den som ikke kan jobbe, skal få inntektssikring og tilgang til tjenester finansiert av fellesskapet. Her er det samfunnets sikkerhetsnett som gir frihet.
De sosiale helseforskjellene i helse og livskvalitet er godt dokumenterte. Likevel mener jeg det er viktig at denne kunnskapen løftes fram gjennom de fylkesvise folkehelseundersøkelsene, slik som Folkehelseundersøkelsen i Vestfold. Forskjellene finnes ikke bare nasjonalt, men også i lokalt, og det er viktig å dokumentere dette også på kommunenivå.
Regjeringen handler på grunnlag av kunnskap om sosiale helseforskjeller. Jeg viser til folkehelsemeldingen fra 2023, som nettopp heter Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Her har vi styrket innsatsen for å fremme levevaner som gir god helse, der tiltakene innrettes slik at de virker best for de som trenger det mest.
Jeg har samarbeidet med Barne- og familieministeren, Kunnskapsministeren, Arbeids- og inkluderingsministeren og Kulturministeren om Meld st 28 (2024-2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Vi har blant annet økt barnetrygden og gjort barnehage og SFO billigere. Tallet på barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt har gått ned i denne regjeringsperioden, og andelen barn som går i barnehage og SFO økt. 156 000 personer har kommet seg inn i arbeidslivet, og fått muligheten til å forsørge seg selv og familien.
I Regjeringens plan for Norge fortsetter vi arbeidet med sosial utjevning. Gjennom arbeidet med En friskere befolkning er målet å utjevne sosiale helseforskjeller, redusere sykefraværet, styrke arbeidsmiljø og å bedre arbeidsevnen i befolkningen. Regjeringen vil styrke folks kjøpekraft gjennom ansvarlig økonomisk styring og budsjetter som er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. I 2026 vil vi blant annet sikre husholdningene mer stabile strømkostnader med mulighet til å velge mellom strømstønad eller Norgespris.
Regjeringen vil føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og arbeide for at velferdsordningene støtter opp under arbeidsdeltakelse og aktivitet. I 2026 reduseres skatten på arbeid ytterligere, tiltakene for å få folk i jobb styrkes og jobbfradrag for unge prøves ut.