Spørsmål

Guri Melby (V): Er statsråden åpen for å endre adgangen til å gi dispensasjon fra opptakskravene på grunnskolelærerutdanningene i lys av ferske tall som viser at de som har fått slik dispensasjon har svært høy strykprosent på eksamen?

Begrunnelse

En fersk rapport fra NOKUT viser store forskjeller i eksamensresultater mellom lærerstudenter som har oppfylt opptakskravene om å enten ha minst 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk, eller minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og matematikk – og de som har fått dispensasjon fra disse opptakskravene.

På eksamen i matematikk våren 2025 strøk om lag 60 % av studentene som ble tatt opp på dispensasjon for grunnskolelærerutdanning (GLU) 1–7. klasse. Til sammenligning var strykprosenten rundt 30 % blant studenter som lå rett over opptakskravet og 3 % blant studenter med sterkere forkunnskaper. For GLU 5–10. klasse viser resultatene tilsvarende mønster. Her strøk 56 % av dispensasjonsstudentene, mot 33 % blant studenter rett over opptakskravet og 3 % blant studenter med sterkere forkunnskaper.

Fra og med 2024/2025 har det som kjent vært mulig for utdanningsinstitusjoner å søke om unntak fra karakterkrav på lærerutdanningene. Undertegnede er av den oppfatning av stryktallene som NOKUT har presentert, viser at dette grepet har slått feil ut. En kvalifisert og kompetent lærer er det aller viktigste for at barna våre skal få en god skolehverdag, og opptakskrav til lærerutdanningene er etter undertegnedes mening et målrettet og godt tiltak for å sikre dette.

Svar

Sigrun Aasland: Jeg deler representantens engasjement for å sørge for godt kvalifiserte lærere til barnehagene og skolene våre. Til det trenger vi lærerutdanninger av høy kvalitet. Og vi trenger at flere motiverte søkere kommer inn på lærerutdanningene. Derfor har vi jobbet målrettet for å øke søkningen til utdanningene. Et av tiltakene er at institusjonene kan søke om dispensasjon fra nivåkravene ved opptak. Jeg er derfor glad for at det høsten 2025 var 20 prosent flere studenter som startet på en grunnskolelærerutdanning sammenliknet med året før.

Første opptak med dispensasjonsordning var høsten 2024. Jeg mener denne korte tiden med unntak fra karakterkravene er en viktig grunn i seg selv til å ikke foreta endringer. Vi vet foreløpig for lite om hvordan ordningen har virket på gjennomføringen, og om eventuelle følger den kan ha for studentenes sluttkompetanse etter fem års studier. Derimot følger vi med på utviklingen. Vi har blant annet gitt Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering i oppdrag å evaluere dispensasjonsordningen fra nivåkrav for lærerutdanningene. Jeg mener derfor det er for tidlig å si noe bastant om hvordan dispensasjonsordningen virker.

Jeg vil minne representanten om at vi har satt vilkår for å få innvilget dispensasjon fra nivåkravene for opptak. Institusjonene er forpliktet til å ha tiltak som ivaretar de hensyn karakterkravene er ment å skulle ivareta. Det er altså viktig at institusjonene har tilbud som styrker studentenes kompetanse og bidrar til økt gjennomføring.

Jeg vil også presisere at utover kravet om generell studiekompetanse, er det nå kun for opptaket til lærerutdanningene at Kunnskapsdepartementet har satt spesielle opptakskrav. På alle andre utdanninger ligger ansvaret for å vurdere behovet for spesielle opptakskrav til institusjonene. Og det er institusjonene selv som søker departementet om få sette spesielle opptakskrav. I den nye opptaksforskriften som ble vedtatt høsten 2025, besluttet departementet å videreføre muligheten for institusjonene til å søke dispensasjon fra nivåkrav for opptak til lærerutdanningene. Under høringen kom det frem at flere av institusjonene ikke ønsket nivåkrav for opptak til lærerutdanningene.

Når det gjelder resultatene på nasjonal deleksamen i matematikk og NOKUTs rapport har jeg to observasjoner. Det ene er at den samlede strykprosenten har gått ned. Det er bra. Det andre er at de som hadde svakest forkunnskaper, presterer dårligst. Det er ikke overaskende. Det er viktig å være klar over at mange tar nasjonal deleksamen i matematikk i første og andre semester som helt ferske studenter. På et femårig studium har studentene fortsatt flere studieår igjen til å utvikle seg og tilegne seg den nødvendige kompetansen. Vi vet også at mange består eksamen når de tar den for andre gang.

Resultatene fra nasjonal deleksamen gir institusjonene nyttig informasjon som kan brukes til å legge opp gode undervisningsopplegg tidlig i studieløpet. Jeg forventer at institusjonene følger opp og bruker disse resultatene som en ressurs. Resultatene viser også at noen institusjoner som Universitetet i Agder og OsloMet gjør det bedre enn andre, og jeg forventer at utdanningsinstitusjonene deler erfaringer og lærer av hverandre.

Høy kvalitet i utdanningene er avgjørende om vi skal få nyutdannede lærere med høy kompetanse, godt forberedt til yrket som venter dem. Jeg mener dette også er det viktigste for å forhindre frafall. Jeg forventer at universitetene og høyskolene følger opp studentene de har på lærerutdanningene sine - som for alle andre utdanninger. Det er kompetansen de nyutdannede tar med seg ut av utdanningen som teller.