Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan vil Norge bidra til å legge press på Syrias overgangsregjering for å unngå overgrep og vold mot sivile i de kurdisk-selvstyrte områdene i Nordøst-Syria (Rojava)?

Begrunnelse

Etter Assad-regimets fall overtok en overgangsregjering under ledelse av Ahmed al-Sharaa makten i Syria. På tross av internasjonal støtte, også fra Norge, er ikke overgangsprosessen ledet av Ahmaed al-Sharaa demokratisk forankret gjennom valg eller bred folkelig deltakelse. Det hviler derfor et særskilt stort ansvar på dem for å ivareta rettighetene til alle folk i Syria, uavhengig av tilhørighet.

Det siste året har det imidlertid vært flere tilfeller av sekterisk vold, som har rammet sivile og minoritetsgrupper som drusere, alawitter og kristne. Angrepene har ført til store humanitære konsekvenser og skapt alvorlig uro for fremtiden til lokale selvstyrestrukturer, minoritetsvern og menneskerettigheter i området.

Kurdere i de selvstyrte områdene i Nordøst-Syria (Rojava) nå frykter at det samme skal ramme dem i stor skala.

Ifølge VG skal over 15.000 mennesker ha blitt fordrevet og leve under dårlige forhold i midlertidige leirer. Det er nå inngått en 15 dagers våpenhvile, men ifølge NTB brytes den stadig. Blant annet skal regjeringens beleiring av den kurdiskbefolkede byen Kobani ha ført til en humanitær krise med stor mangel på mat vann og strøm.

På denne bakgrunn mener spørsmålsstiller det er nødvendig å få avklart hvordan regjeringen vurderer at Norge kan bidra til å legge press på overgangsregjeringen for å unngå overgrep og vold mot sivile.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler representantens bekymring for situasjonen i Nordøst Syria etter siste ukers kamper mellom overgangsregjeringen og kurdiskledete Syrian Democratic Forces (SDF). FN rapporterer om over 170 tusen internt fordrevne som følge av siste ukers kamphandlinger. De humanitære behovene er store, og Norge støtter humanitære tiltak i Nordøst-Syria gjennom norske organisasjoner og FN. Jeg har tatt opp våre bekymringer for situasjonen med blant andre Syrias utenriksminister og USAs spesialutsending til regionen.
Det er gledelig at partene i dag har annonsert at de er kommet frem til en avtale om integrering av SDF i det syriske sikkerhetsapparatet og tiltak som skal ivareta kurdernes politiske og kulturelle rettigheter som syriske borgere. Jeg håper denne avtalen kan legge grunnlag for en varig fredsløsning og at kurderne skal kunne leve uten frykt i en syrisk stat som garanterer for deres rettigheter. Fra norsk side har vi også kontakt med kurdiske representanter i Syria om disse spørsmålene.
Regjeringen har forståelse for at lokalbefolkningen, herunder kurderne, er bekymret for rapportene om at ISIL-krigere skal ha rømt fra fengslene og at det stilles spørsmål ved sikkerheten i og rundt Al-Hol og Al-Roj leirene hvor det oppholder seg mange ISIL-sympatisører. Disse rapportene bekymrer oss, og vi har tett dialog med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), USA og andre medlemmer i Den globale anti ISIL-koalisjonen om dette.
Norge ønsker å bidra til et stabilt og fredelig Syria, der alle syrere kan være trygge og har mulighet til å delta i utviklingen og gjenoppbyggingen av det syriske samfunnet. Dette fordrer støtte fra det internasjonale samfunnet og aktiv dialog med myndighetene. Jeg er overbevist om at dette er viktig - ikke bare for Syria og den syriske befolkningen - men også for regionen for øvrig og for Europas og Norges egen sikkerhet.
Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1132 og 1276 (2025-26).