Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norsk ferrolegeringsindustri ble før jul rammet av beskyttelsestiltak fra EU i form av markedsbegrensninger og toll. Industriens konkurranseevne svekkes ytterligere ved at bedriftene ikke får tilgang på klimakvoter som Klima- og miljødepartementet har vedtatt at bedriftene skal tildeles.
Hvorfor tar denne prosessen så lang tid, og hva gjøres for å sikre at Miljødirektoratet følger opp KLDs vedtak om ny tildeling av klimakvoter til ferrolegeringsindustrien, og gjenoppretter like konkurransevilkår for industrien raskest mulig?

Begrunnelse

I juli 2025 ga KLD ferrolegeringsbedrifter medhold i klagen om klimakvoter. Departementets vedtak innebar i praksis at Elkem, Eramet og Wacker skal få tildelt langt flere klimakvoter for årene 2021-2025, for å sikre at tildelingen blir på samme nivå som tilsvarende virksomheter i EU. I pressemeldingen fra KLD uttalte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen:

– Skal vi sikre norsk konkurransekraft og fremtidige arbeidsplasser må norske virksomheter komme likt ut som tilsvarende anlegg i andre europeiske land. Dette sikrer vi ved å bruke handlingsrommet i EUs regelverk.

KLD ba Miljødirektoratet om å foreta ny førstegangsbehandling som skal sikre likebehandling av norske industribedrifter vs. deres europeiske konkurrenter. Det ble understreket at føringene også skal legges til grunn for behandlingen av tildelingssøknader for perioden 2026-2030.

Siden har ingenting skjedd.

Saksbehandlingstiden i klimakvotetildeling for ferrolegeringsindustrien har vært usedvanlig lang også tidligere. En tilsvarende prosess oppsto i forrige kvoteperiode (2013-2020), så Miljødirektoratet bør kjenne dette godt, hvilket gjør den lange saksbehandlingstiden desto mer uforståelig.

Det er svært forunderlig å bevitne at KLD har så godt tid, og så lite omtanke for norsk konkurransekraft, samt ikke minst så mye strengere regler enn sammenlignbare land hva gjelder kvoter. Det er særs interessant å høre hva statsråden og regjeringen mener om denne sendrektigheten og praksisen.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norske kvotepliktige virksomheter skal komme likt ut som tilsvarende anlegg i det europeiske kvotesystemet. På bakgrunn av dette har KLD bedt Miljødirektoratet behandle vedtakene om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2025 på nytt. Miljødirektoratets arbeid med å behandle disse sakene er høyt prioritert. Saksbehandlingstiden må ses i lys av at regelverket er komplisert, og prosessen med å tildele vederlagsfrie kvoter er tidskrevende og omfattende. Det er behov for flere runder med anleggene for å få tildelingssøknader med tilstrekkelig kvalitet. Deretter skal data i tildelingssøknadene godkjennes av ESA i flere runder før tildelingen kan vedtas.

Selv om saken er høyt prioritert, er det likevel begrensninger i saksbehandlingskapasiteten i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet arbeider nå med særlig høy prioritet på forberedelsen av tildelingen av klimakvoter for perioden 2026-2030. Grunnen til dette er at prosessen med tildeling av vederlagsfrie kvoter må koordineres på EU ETS-nivå. Dette betyr at dersom et land blir forsinket med sine tildelingsvedtak, fører dette til at prosessen med tildeling blir forsinket i alle andre land. En slik forsinkelse fører til at alle europeiske virksomheter må vente på å få beregnet sin tildeling for perioden 2026-2030, og alle virksomhetene i Europa må også vente på å få utdelt kvoter. Gitt de store konsekvensene av eventuelle forsinkelser med tildelingen for perioden 2026-2030, har Miljødirektoratet prioritert å få avklart tildelingene for perioden 2026-2030 før ny behandling av tildelingen for perioden 2021-2025.

Prioritering av ressurser i Miljødirektoratet som nevnt her, har vært formidlet til berørte aktører. Miljødirektoratet har også kalt bransjen inn til et informasjonsmøte, hvor de vil gå igjennom prosessen knyttet til omgjøring.