Skriftlig spørsmål fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Dokument nr. 15:1297 (2025-2026)
Innlevert: 25.01.2026
Sendt: 26.01.2026
Besvart: 02.02.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Spørsmål
Stig Atle Abrahamsen (FrP): Hva er gjennomsnittlig ventetid for behandling av eldre, langtidssyke og uføre i Institusjonspleie og hjemmesykepleie for å få tannhelsebehandling fordelt per fylke?
Begrunnelse
Tall fra SSB viser at det har vært en markant økning i etterslep på behandling av eldre, langtidssyke og uføre i Institusjonspleie og hjemmesykepleie.
Dette kan føre til at pleietrengende som har utfordringer med f. eks underernæring får en forverret helse grunnet lang ventetid, det er vesentlig å følge opp fylker hvor ventetidene er uakseptabel lange.

Svar
Jan Christian Vestre: Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, jf. tannhelsetjenesteloven. Dette innebærer at fylkeskommunene skal sørge for at nødvendige tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Den offentlige tannhelsetjenesten skal både organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til de gruppene som er omfattet av § 1 3 første ledd.
Gjennom KOSTRA rapporterer fylkeskommunene årlig tall til Statistisk sentralbyrå (SSB), blant annet om innkalling og etterslep. I denne statistikken defineres «etterslep» som personer som ikke er innkalt til planlagt tid. For gruppen «eldre, langtidssyke og uføre i institusjonspleie» viser SSBs tall at etterslepet har gått ned fra 2 123 personer i 2023 til 2 034 personer i 2024. For gruppen «eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie» er etterslepet redusert fra 5 923 i 2023 til 5 540 i 2024. Tallene viser altså en nedgang, ikke en økning, i etterslep for disse pasientgruppene.
Det rapporteres i dag ikke nasjonale tall for gjennomsnittlig ventetid for tannhelsebehandling fordelt per fylke. Pågående arbeid med å videreutvikle Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) vil gi et bedre datagrunnlag fremover. Offentlig og privat tannhelsetjeneste vil etter planen starte ordinær rapportering til KPR i løpet av 2026. Dette vil gi et bedre og mer helhetlig datagrunnlag for styring, utvikling og beredskap.
I budsjettenigheten med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt legger regjeringen opp til å legge fram en helhetlig tannhelsereform, med mål om å gjøre tannhelse til en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste. Som del av dette arbeidet vil det være naturlig å vurdere behovet for ytterligere styringsinformasjon og tjenestedata som kan gi bedre innsikt i tilgjengelighet og ventetider i tannhelsetjenesten.