Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1298 (2025-2026)
Innlevert: 25.01.2026
Sendt: 26.01.2026
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 02.02.2026 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Marius Arion Nilsen (FrP): Før 2020 var det via Kystverket fast slepebåtberedskap stasjonert i Kristiansand. Siden ble slepebåtberedskapen overført til kystverket. Med utviklingen i skyggeflåten og enorme mengder tonnasje av uviss kvalitet som passerer i leiden utenfor Sørlandskysten, så er det svært underlig at ikke beredskapen er bedre ivaretatt.
Kan statsråden avklare om regjeringen mener slepebåtberedskapen i Sør-Norge er tilstrekkelig ivaretatt, risikovurderinger som er gjort, og avklare om styrking av beredskapen er planlagt?
Før 2020 ble slepebåtberedskapen langs Skagerrak-kysten ivaretatt av Kystverket som hadde en fast slepebåt stasjonert i Kristiansand.
I 2020 vedtok Stortinget at slepebåtberedskapen skulle overføres til Kystvakten. Beredskapen ivaretas av den ytre Kystvakt med 6 stk. fartøyer som skal dekke hele norskekysten fra Kirkenes til svenskegrensen. Plassering og forflytning av skipene baseres på en løpende risikovurdering av vær, vind og skipstrafikk langs hele kysten.
Den faste slepebåtberedskapen opphørte samtidig i Kristiansand, hvilket førte til reaksjoner blant lokale havnesjefer som fryktet at dette ville gå ut over responstiden. Responstid er kritisk og ble synliggjort da kabelfartøyet «Nexans Skagerrak» fikk motorproblemer utenfor Kristiansand i 2010, og ikke minst i 2005 da den brennende tankbåten «Fjord Champion» havarerte i Søgne-skjærgården.
Mye vann har rent i havet siden Stortingsvedtaket i 2020, og det viktigste er at Russland har gått til krig i Ukraina, som igjen har resultert i en internasjonal fordømmelse med tilhørende sanksjoner. For å unngå sanksjonene har Russland bla etablert en skyggeflåte av tankskip/lasteskip. Flåten består av rundt 200 skip uten klassing, sertifisering og forsikring – i praksis en flåte med rustholker. En stor del av denne flåten passerer gjennom Skagerrak på vei til/fra Østersjøen, og det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før et av disse skipene får motorhavari med fare for å havne i Agder-skjærgården.
Utover trafikken til skyggeflåten ovenfor har det vært en generell og kraftig økning i fartøybevegelser gjennom Skagerrak, ikke minst til og fra Østersjøen. Dette utgjør nå tusenvis av bevegelser. I tillegg kommer den generelle fergetrafikken mellom Norge og Danmark/Tyskland samt øket cruise-trafikk til norske havner mellom Oslo og Stavanger.
Det er av interesse å høre statsrådens vurdering av dagens situasjon.

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen ser alvorlig på skyggeflåten, og jobber aktivt for å redusere risiko for miljøet, ivareta sikkerhet til havs og redusere Russlands inntekter fra skyggeflåten.
Norge har god oversikt over tankskip som seiler gjennom norske sjøområder. Vi overvåker skyggeflåten langs kysten og havområdene med Kystverkets AIS-nettverk, SafeSeaNet og satellittbilder. Vardø sjøtrafikksentral har ansvar for å overvåke skipstrafikk som er pålagt å følge de IMO-godkjente seilingsledene utenfor kysten av Norge. Sanksjonerte tankskip som seiler gjennom norske farvann overvåkes spesielt.
Norge har også en solid beredskap mot akutt forurensning, og et godt utviklet planverk for å håndtere ulike hendelser. Dersom en alvorlig hendelse inntreffer, mobiliseres all tilgjengelig nasjonal beredskap. I tillegg vil den nasjonale beredskapen suppleres med internasjonal bistand basert på foreliggende avtaler.
Hovedformålet med den statlige slepeberedskapen er å ivareta sikkerheten og fremkommelighet til sjøs, samt hindre eller begrense akutt forurensning på sjøen. Fartøyene som inngår i den statlige slepeberedskapen skal bidra til å forebygge, eller redusere, faren for akutt forurensning eller andre ulykker gjennom slep og annen assistanse til fartøy.
Den statlige slepeberedskapen skal gi en beredskap i de områder langs kysten som ikke er dekket av kommersielle aktører. Slepeberedskapen er primært rettet inn mot fartøy over
5 000 bruttotonn, og/eller fartøy som fører farlig og forurensende last. Den statlige slepeberedskapen skal videre hindre grunnstøting av fartøyer som kommer i drift fra de etablerte seilingsledene langs kysten (Trafikkseparasjonssystemer (TSS)).
Trafikkbildet gjennom TSS Risør viser at antallet skipspasseringer i perioden 2015 – 2024 var relativt stabilt. Det vi derimot ser er at størrelsen på fartøyene som passerer TSS Risør er økende.
Slepeberedskapen styres operativt av sjøtrafikksentralen i Vardø. Her utarbeides daglige risikorapporter som oversendes Kystvakten. Basert på denne rapporten vil Kystvakten disponere egnede fartøyer langs kysten i områder med forhøyet risiko for drift og grunnstøting.
Statlig slepeberedskap skal ikke anvendes i tilfeller hvor kommersielle aktører kan utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte. Kystverket har ansvar for å gjøre denne vurderingen før Kystvakten kontaktes. Sjøtrafikksentralen i Vardø har til enhver tid oversikt over hvor private og statlige slepebåter befinner seg.
Kommersielle aktører har hatt en utvikling som tilsier at det det per i dag er tilstedeværelse av både flere og større private slepebåter i Kristiansand/Farsund-området, enn tilfellet var før 2020. Dette kombinert med at Kystvaktens fartøyer som utgjør den statlige slepeberedskapen er større, og har større slepekapasitet, innebærer totalt sett at beredskapen er styrket i forhold til det som var tilfellet i 2020.
Kystvakten planlegger en ny flåtestruktur, som også inkluderer standardiserte fartøyer som skal inngå i en fremtidig slepeberedskap.