Spørsmål

Marian Hussein (SV): Utviklingen i Nordøst-Syria er svært bekymringsfull, og kurdiske grupper melder om voldsomme angrep fra grupper knyttet til regjeringshæren.
Vil utenriksministeren fordømme angrepene, og hva gjør regjeringen for å støtte befolkningen i Rojava?

Begrunnelse

Etter Assad-diktaturets fall befinner Syria seg i en svært sårbar situasjon. Samtidig som mange syrere uttrykker håp om en demokratisk fremtid, har det kommet til voldsutbrudd med anklager om grove angrep begått av styrker tilknyttet regjeringshæren mot drusere og alawitter. Spørsmål om kurdisk selsvstyre i områder under kontroll av kurdisk dominerte Syrian Democratic Forces (SDF) og rettighetene til kurdere og andre etniske og religiøse minoriteter har forblitt uløst, samtidig som nabolandet Tyrkia ønsker å begrense kurdisk kontroll i Syria til det minimale. Situasjonen i Nordøst-Syria er nå svært spent. Det er viktig at Norge bidrar til at volden i kurdiske områder opphører. Angrep på kurdiske landsbyer er uakseptabelt. Norge må støtte opp om et desentralisert Syria der minoriteter anerkjennes og respekteres.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler representantens bekymring for situasjonen i Nordøst Syria etter siste ukers kamper mellom overgangsregjeringen og kurdiskledete Syrian Democratic Forces (SDF). FN rapporterer om over 170 tusen internt fordrevne som følge av siste ukers kamphandlinger. De humanitære behovene er store, og Norge støtter humanitære tiltak i Nordøst-Syria gjennom norske organisasjoner og FN. Jeg har tatt opp våre bekymringer for situasjonen med blant andre Syrias utenriksminister og USAs spesialutsending til regionen.
Det er gledelig at partene i dag har annonsert at de er kommet frem til en avtale om integrering av SDF i det syriske sikkerhetsapparatet og tiltak som skal ivareta kurdernes politiske og kulturelle rettigheter som syriske borgere. Jeg håper denne avtalen kan legge grunnlag for en varig fredsløsning og at kurderne skal kunne leve uten frykt i en syrisk stat som garanterer for deres rettigheter. Fra norsk side har vi også kontakt med kurdiske representanter i Syria om disse spørsmålene.
Regjeringen har forståelse for at lokalbefolkningen, herunder kurderne, er bekymret for rapportene om at ISIL-krigere skal ha rømt fra fengslene og at det stilles spørsmål ved sikkerheten i og rundt Al-Hol og Al-Roj leirene hvor det oppholder seg mange ISIL-sympatisører. Disse rapportene bekymrer oss, og vi har tett dialog med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), USA og andre medlemmer i Den globale anti ISIL-koalisjonen om dette.
Norge ønsker å bidra til et stabilt og fredelig Syria, der alle syrere kan være trygge og har mulighet til å delta i utviklingen og gjenoppbyggingen av det syriske samfunnet. Dette fordrer støtte fra det internasjonale samfunnet og aktiv dialog med myndighetene. Jeg er overbevist om at dette er viktig - ikke bare for Syria og den syriske befolkningen - men også for regionen for øvrig og for Europas og Norges egen sikkerhet.
Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1132, 1276 og 1295 (2025-26).