Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1315 (2025-2026)
Innlevert: 26.01.2026
Sendt: 27.01.2026
Besvart: 29.01.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Jonas Andersen Sayed (KrF): Mener statsråden at konvertitter skal måtte frasi seg kristen tro ved retur til hjemlandet, og er det forsvarlig å returnere konvertitter til Iran slik situasjonen er nå under dagens regime?
Den siste måneden har nyheter fra Iran vært preget av opptøyer, massearrestasjoner og et regime, som i frykt for å miste makten, undertrykker egne innbyggere i stadig høyere grad. Alt tyder på at tusenvis av demonstranter er drept av myndighetene.
Det har lenge vært kjent at iranere som konverterer fra islam til kristendom, står i fare for å bli arrestert og i verste fall forfulgt og torturert. Dette så vi senest da Norge sendte tilbake konvertitten Vesam Heydari før jul. Nå får ikke støttegruppen kontakt med Heydari, og de frykter at han nå er i akutt fare.
På Åpne Dører sin oversikt over forfølgelse av kristne i Iran, regnes forfølgelsesrisikoen som ekstremt og større i 2026 enn de tre foregående årene. Åpne Dører beskriver blant annet hvordan Irans krig med Israel i 2025 førte til flere arrestasjoner av kristne og hvordan kristne ble ansett som agenter for vestlige land.
På tross av dette har Lagmannsretten på nytt avvist en anke på et UNE-vedtak. I dom LB-2024-83379 fra oktober 2025, blir det ikke bestridt at det iranske ekteparet er kristne og har drevet kristen aktivitet i Norge. Derimot forutsetter både UNE, Tingretten og Lagmannsretten at ekteparet frasier seg sin kristne tro når de returnerer til Iran og ikke vil misjonere eller påta seg kristne lederstillinger. De skriver også at mulighetene for å gjemme seg i Teheran er større enn mange andre steder og at dette vil beskytte ekteparet fra forfølgelse. I praksis betyr dette at ekteparet blir sendt tilbake til et land hvor de må skjule egen identitet og oppholdssted.
Dette vitner om liten forståelse for tro og trosutøvelse fra norske myndigheter. Som Lagmannsretten ganske riktig beskriver, følger iranske myndigheter med på den iranske diasporaen i Norge og vet trolig derfor om ekteparets engasjement i lokalkirken og diakonalt arbeid.

Astri Aas-Hansen: Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven, og som står nærmest til å vurdere beskyttelsesbehov og om det er forsvarlig å gjennomføre returer til Iran i den enkelte sak. Verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Jeg kan imidlertid opplyse at UDI og UNE har suspendert utreiseplikten til Iran i inntil tre måneder, med virkning fra 20. januar 2026. Politiet er også blitt orientert om at ingen personer med endelig vedtak om retur skal returneres til Iran nå.