Spørsmål

Ida Lindtveit Røse (KrF): Hva gjør regjeringen for å sikre rask godkjenning av utenlandske leger fra land utenfor EU?

Begrunnelse

Det kommer dyktige og arbeidsvillige leger til Norge fra utlandet, som er motiverte for å gjøre en innsats i vårt helsevesen, hvor det er mangel på leger. Det er selvsagt viktig å kvalitetssikre kompetansen og sikre oss at disse legene er faglig dyktige, har gode norskferdigheter og god kulturforståelse. Men i tillegg til tester av slik kompetanse, må legene som kommer fra andre land enn EU gjennomføre flere typer praksis som til sammen tar flere år, selv om de har erfaring med samme type praksis fra sine hjemland.!
De som lykkes med å gjennomføre alt de er pålagt, er det lang behandlingstid hos helsedirektoratet for godkjenning. Legene risikerer å måtte forlate landet, fordi den midlertidige arbeidstillatelsen går ut mens de venter på at Helsedirektoratet skal behandle saken.

Svar

Jan Christian Vestre: Mangel på helsepersonell er den norske helse- og omsorgstjenestens største utfordring, og helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Derfor er jeg opptatt av å legge til rette for raskest mulig godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, og jeg har iverksatt flere tiltak for å tilrettelegge for dette. Samtidig må hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ligge til grunn for all aktivitet som foregår i norsk helse- og omsorgstjeneste. Leger med yrkeskvalifikasjoner fra andre land skal ha norsk autorisasjon for å kunne utøve yrket selvstendig i Norge. Tildeling av autorisasjon skal bidra til å sikre at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. Her vil jeg vise til IMI-saken fra VG i høst, som dreide seg om leger som hadde autorisasjon i Norge, til tross for begrensninger av yrkesrettigheter i et annet EU-/EØS-land. Denne saken illustrerer behovet for grundige vurderinger i godkjenningsprosessene i Helsedirektoratet. Tiltakene jeg har iverksatt tilrettelegger derfor for rask vurdering av autorisasjonssøknadene, samtidig som hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas.
Helsedirektoratet er godkjenningsmyndighet for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. For leger med utdanning fra tredjeland (stater utenfor EU/EØS-området), foretar Helsedirektoratet en vurdering av om vedkommende har bestått utenlandsk utdanning og eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. Dersom søkeren anses som jevngod eller å ha nødvendig kyndighet, må søker gjennomføre tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2, kurs i nasjonale fag, prøve i legemiddelhåndtering, og fagprøve. Disse tilleggskravene ble innført i 2017. Formålet med tilleggskravene er å sikre kvalitet i godkjenningsprosessene, og dermed bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten.
Jeg vil understreke at gjennomføring av praksis ikke er et krav som stilles av Helsedirektoratet for å oppnå autorisasjon. Men, dersom Helsedirektoratet vurderer at eventuelle manglende kvalifikasjoner kan veies opp for med noe ekstra praksis, kan legen få tilbud om en ny vurdering etter gjennomført praksis. Tilbudet gjelder altså leger som i utgangspunktet får avslag på sin autorisasjonssøknad, men som gis en mulighet til å opparbeide nødvendig kyndighet, og åpner slik for godkjenning av flere leger.
Jeg arbeider kontinuerlig med å forbedre godkjenningsprosessene for utenlandsutdannet personell på en måte som best mulig ivaretar både hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, og hensynet til tilgang til arbeidskraft, i dialog med kunnskapsministeren. Jeg har gitt Helsedirektoratet årlige oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene, senest i 2025. De tidligere oppdragene har blant annet dreid seg om forbedringer i samarbeidet mellom Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet og universitets- og høyskolesektoren som faglig rådgiver for Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene, og forbedringer i tilbudet av fagprøver.
For å oppnå rask godkjenning av leger med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, er det viktig at legene består samtlige tilleggskrav, og helst på første forsøk. Da må kandidatene gis gode forberedelsesmuligheter. Jeg vil i denne sammenheng vise til oppdraget gitt til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2025, TB2025-57 Forbedring av prosesser som ligger til grunn for godkjenning av utenlandsk utdannet helsepersonell. Her inngår opprettelse av tilbud om opptaksprøver og introduksjonskurs som del av fagprøvene for blant annet leger. En opptaksprøve kan bidra til at kandidater ikke går opp til fagprøven før de er klare for det, og et introduksjonskurs kan gjøre kandidatene bedre forberedt til fagprøven. Tiltakene kan bidra til bedre gjennomstrømning på fagprøven, og tilrettelegger dermed for raskere godkjenning av leger med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Helsedirektoratets oppdragsbesvarelse er nå til vurdering i departementet.
Jeg er kjent med at Helsedirektoratet har som prioritert mål å korte ned saksbehandlingstid for godkjenning av utenlandsutdannet helsepersonell. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.
Jeg er enig med representanten Røse i at det er viktig å sikre rask godkjenning av utenlandsutdannet helsepersonell. Dette er arbeidskraft den norske helse- og omsorgstjenesten behøver. Jeg jobber derfor kontinuerlig for å forbedre og effektivisere godkjenningsprosessene, samtidig som hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas.