Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Hvorfor har Bufdir inngått en avtale til én million kroner under forutsetning av at «hovedelementene i rådene vil være de samme» som er sendt på høring, når statsråden sier at ingenting er besluttet og at rådene ikke er vedtatt?

Begrunnelse

I spørretimen 7. januar 2026 uttalte statsråden om Bufdirs Råd om møter med kjønnsmangfold at dette er «en veileder som ikke er vedtatt», at «ingenting i denne veilederen er besluttet», og at veilederen derfor ikke er «politikk i dag».
I avtalen som gjelder Bufdirs avtale med Zoaring AS inngått 18.09.2025, som jeg fikk innsyn i fra departementet, beskrives rådene på følgende måte:
Bufdir har nylig utarbeidet nasjonale faglige råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte.
De faglige rådene ble publisert i juni 2025, og er på offentlig høring frem til 1. desember 2025.
Vi ser likevel for oss at hovedelementene i rådene vil være de samme, og ønsker derfor å gjennomføre anskaffelsen i løpet av høsten 2025.
Videre fremgår det at avtalen Bufdir har inngått er på én million kroner med mulighet for utvidelse. Avtalen går ut på å utvikle ulike videoer, refleksjonskurs og annet opplæringsmateriell for å gjøre rådene kjent og brukt i offentlige tjenester. I avtalen står det "Bufdir har nå behov for å gjøre de faglige rådene kjent blant ansatte i offentlig sektor, og som har kontakt med brukere av offentlige tjenester i sitt arbeid."
Slik jeg forstod statsråden i Stortingets spørretime 7. januar 2026 var ingenting bestemt eller avklart, men når jeg leser avtalen forutsetter Bufdir altså at rådene ligger fast i sine hovedelementer, og den innebærer betydelige økonomiske og praktiske tiltak for å gjøre rådene operative gjennom opplæring av ansatte i offentlig sektor.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Jeg vil nok en gang forsikre stortingsrepresentanten om at de faglige rådene om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte ikke er vedtatt politikk. Rådene har vært på en bred offentlig høring, og alle innspillene fra høringen skal gjennomgås og vurderes i det videre arbeidet med rådene. Dette har hele tiden vært planen, og det fremgår også eksplisitt av Bufdirs avtale med Zoaring AS.
Når Bufdir i avtalen skriver at de «ser for seg at hovedelementene i rådene vil være de samme», tolker jeg dette som en forventning, ikke som en konklusjon eller forpliktelse. Det innebærer altså ikke at innspill fra høringen ikke vil kunne føre til endringer. Tvert imot har formålet med høringen vært nettopp å innhente innspill som kan bidra til at rådene blir faglig solide, treffsikre og praktisk anvendelige.
Det er derfor ingen motsetning mellom at rådene har vært på høring og at Bufdir parallelt har anskaffet tjenester som skal legge grunnlag for bevisstgjørings- og opplæringsmateriell. Anskaffelsen gjelder utvikling av videoer, refleksjonskurs og annet materiell som kan tas i bruk når rådene er ferdigstilt, og avtalen presiserer uttrykkelig at det kan forekomme justeringer og endringer. Avtalen gjelder med andre ord hvordan rådene skal formidles når de er ferdigstilt, ikke selve innholdet i rådene. Dette er materiale som uansett må utvikles dersom rådene skal kunne tas i bruk i praksis, og det er etter min vurdering helt uproblematisk at slik utvikling påbegynnes parallelt med en høring, så lenge innholdet kan tilpasses senere.
Jeg vil avslutningsvis understreke at rådene ikke innfører nye rettslige plikter eller rettigheter. Formålet er å gi offentlige ansatte etterspurt kunnskap og veiledning i hvordan de kan møte en liten og sårbar gruppe i samfunnet med respekt, åpenhet og anerkjennelse. Høringen er en reell og viktig del av dette arbeidet.