Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvordan vurderer finansministeren at rettssikkerheten er ivaretatt i forbindelse med ny verdsettelsesmodell for bolig, herunder opp mot Grunnloven § 98 om likebehandling og EMK P1-1 om vern av eiendom, når adgangen til å få fastsatt korrekt skattegrunnlag i praksis forutsetter privatfinansiert dokumentasjon?

Begrunnelse

Fra og med inntektsåret 2026 innfører staten en ny modell for fastsettelse av ligningsverdi på bolig, der verdien fastsettes ensidig av skattemyndighetene. Statistisk sentralbyrå dokumenterer i sitt notat "Modell for beregning av boligverdi" at for landet samlet avviker modellens beregnede boligverdi fra observert markedsverdi med mer enn 20 prosent for om lag én av fire boliger. Skattyter kan formelt endre ligningsverdien i skattemeldingen, men uten dokumentasjon på at den forhåndsfastsatte verdien er for høy, får endringen ingen rettsvirkning. Dokumentasjonskravet innebærer i praksis ofte kostnader til takst eller verdivurdering, samtidig som en for høy ligningsverdi gir umiddelbar økning i formuesskatten.
Eiendom Norge har pekt på at denne ordningen kan reise rettssikkerhetsmessige utfordringer, særlig fordi staten på forhånd vet at verdsettingsmodellen gir betydelige individuelle avvik, samtidig som kostnaden og bevisbyrden ved å korrigere statens beregning i praksis legges på den enkelte skattyter.

Svar

Jens Stoltenberg: Skattepliktige formuesobjekter skal som hovedregel verdsettes til omsetningsverdien ved inntektsårets slutt. Boligeiendommer har siden 2010 blitt verdsatt etter en sjablongmodell fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som beregner omsetningsverdi for boliger (boligmodellen). Regjeringen mener det er et gode at folk eier sin egen bolig. Primærboliger er derfor betydelig skjermet i formuesskatten gjennom verdsettelsesrabatter som gis på den beregnede omsetningsverdien. Verdsettelsesrabatten virker også som en første sikkerhet mot at primærboliger formuesbeskattes etter sin fulle verdi.

Det har over tid vært en svakhet i formuesskatten at særlig dyre boliger har vært undervurdert, mens andre boliger har vært tillagt for høy verdi. SSB har i notat 2025/10, som også spørsmålsstiller viser til, vist at beregnet verdi etter den tidligere modellen i gjennomsnitt avvek med mer enn 20 pst. fra faktisk markedsverdi for om lag én av fire boliger. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget et anmodningsvedtak om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi».

SSB har, på oppdrag fra Finansdepartementet, revidert modellen for verdsettelse av boliger. Hovedendringen er at verdiene beregnes innenfor flere, geografisk mindre og likere områder enn tidligere. Dette gir tydelige forbedringer i modellens treffsikkerhet, også for dyre boliger (SSB Notater 2023/3).

I statsbudsjettet for 2026 fulgte regjeringen opp anmodningsvedtaket med en oppdatert modell som bedre treffer boligers reelle verdi. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert verdi med den oppdaterte modellen.
SSB publiserte 23. januar oppdaterte beregninger som viser at den isolerte virkningen av endrete boligverdier var større enn antatt. Departementet ba SSB om å gjennomføre en beregning som også tar hensyn til de øvrige formuesskatteendringene i 2026-budsjettet, dvs. at bunnfradraget er økt til 1,9 mill. kroner og at innslagspunktet for den delen av boligens verdi som verdsettes med 70 pst., holdes uendret.
De oppdaterte anslagene viser at statens inntekter vil kunne bli 550 millioner kroner høyere enn det som var anslått i statsbudsjettet for 2026. Det betyr at forutsetningene regjeringen la til grunn for innføringen av den oppdaterte boligmodellen, er vesentlig endret.
Beregningene viser også at om lag 427 000 personer (9,2 pst.) får redusert formuesskatt og 235 000 personer (5 pst.) får økt formuesskatt av vedtatt budsjett for 2026. For nærmere halvparten av de som får høyere skatt, er økningen 2 000 kroner eller mindre per år.
Dette er fortsatt anslag. Særlig muligheten til å få nedsatt beregnet boligverdi der man mener den er satt for høyt, kan bidra til at enkelte vil få mindre i økt formuesskatt enn det som kommer ut av disse beregningene.
Regjeringens intensjon med å innføre den oppdaterte modellen har vært å gjøre formuesskattegrunnlaget mer riktig og rettferdig, ikke å øke de samlede inntektene fra formuesskatten. Etter forslag fra regjeringen ble derfor bunnfradraget økt i budsjettet, og derfor mener jeg også at økte formuesskatteinntekter nå bør brukes til å justere innretningen og dempe utilsiktede utslag. De samlede inntektene fra formuesskatten skal ikke øke som følge av oppdatert verdsettelsesmodell. Vi gjennomgår nå de oppdaterte anslagene og vurderer hvordan en på best mulig måte kan ta i bruk den oppdaterte boligmodellen uten at samlede endringer i formuesskatten øker inntektene fra formuesskatten i 2026.
Regjeringen tar sikte på å fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2026, slik at endringene kan få virkning allerede for inneværende år.

Selv om en oppdatert modell er langt mer treffsikker enn den forrige, vil den aldri kunne treffe markedsverdiene i alle enkelttilfeller. Derfor er et viktig element i rettssikkerheten at skattytere kan få lagt til grunn en lavere, dokumentert verdi dersom modellen overvurderer verdien på boligen. I skattekortet kan boligeiere selv endre verdien i skattekortet til den markedsverdien de mener er riktig for sin bolig. Dokumentasjon på lavere verdi må først kunne fremlegges ved levering av skattemeldingen våren 2027. Dagens dokumentasjonskrav innebærer ikke et krav om å innhente takst. Også annen relevant prisinformasjon, for eksempel prisvurdering fra eiendomsmegler eller dokumentasjon på oppnådd salgssum for den aktuelle eiendommen eller tilnærmet lik eiendom i samme område, vil kunne være tilstrekkelig. Formålet med dokumentasjonskravet er å sikre at formuesverdien fastsettes på et korrekt og forsvarlig grunnlag. Finansdepartementet vil sammen med Skatteetaten vurdere forenklinger i dokumentasjonskravene i tilfeller der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.