Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): I noen distriktsområder krever bankene ofte 25 prosent egenkapital ved boligkjøp i stedet for 10 prosent. Husbanken har en rekke virkemidler for å sikre at folk har mulighet til å kjøpe egen bolig i hele landet.
Mener kommunal- og distriktsministeren at dagens ordninger sikres at boligkjøpere får låne det mellomliggende beløpet (15 prosentpoeng) i Husbanken, eller vil han foreta seg noe for å sikre at denne gruppen ivaretas bedre?

Begrunnelse

For noen boligkjøpere vil det ikke være mulig å skaffe 25 prosent egenkapital for å kjøpe bolig. Bankenes krav om 25 prosent egenkapital i visse områder vil derfor kunne hindre at f.eks. unge par kan etablere seg i distriktene. Dette er meget uheldig både med tanke på befolkningsutvikling og tilgang på arbeidskraft i mange distrikter i Norge. I tillegg oppfattes det ofte som urimelig av de som rammes, all den tid kravet i andre områder typisk er 10 prosent egenkapital.

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringen har som mål at folk skal kunne bo i en egnet bolig i hele landet. Det har vi blant annet stadfestet i stortingsmeldingen om boligpolitikken i 2024. (Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga. Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet.)
Jeg deler representanten Bengt Fasteraunes vurderinger om at boligmarkedet i mange distriktskommuner kan være krevende. Ofte er boligmarkedene i disse områdene preget av lav omsetningstakt, få nye boliger og lite fornying av boligmassen. Det er uheldig dersom svake boligmarkeder med få tilgjengelige boliger til salgs eller leie, hindrer folk i å etablere seg i distriktene. Særlig gjelder dette hvis det lokale arbeidsmarkedet er godt.
Fasteraune skriver at private banker i distriktsområder ofte krever 25 prosent egenkapital ved boligkjøp, i stedet for 10 prosent – som er kravet i utlånsforskriften. Jeg legger til grunn at det her siktes til bygging av ny bolig, hvor byggekostnadene kan være høyere enn antatt markedsverdi i området, og hvor bankene legger antatt markedsverdi til grunn for låneutmålingen.
Husbanken har låneordninger som skal stimulere til boligbygging i distriktene. Inntil en milliard kroner av Husbankens låneramme i 2026 skal prioriteres til lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks. I distriktskommuner er det mange steder lavere markedsverdi på en bolig enn hva det koster å bygge boligen. Dette gjør det ekstra krevende å få til bygging av nye boliger i slike markeder, siden risikoen er høyere for både boligeieren og bankene. Husbanken kan derfor gi lån til inntil 90 prosent av den reelle byggekostnaden i stedet for en lavere markedsverdi.
Startlån er som hovedregel for personer og familier med langvarige boligfinansieringsproblemer. Men kommunene kan også bruke dette lånet for å tiltrekke seg og beholde ansatte som er viktige for det lokale næringslivet og kommunen. Dette gir rom for å ta distriktspolitiske hensyn når kommunen behandler søknader om startlån. I 2024 utbetalte distriktskommunene i sentralitetsklasse 5 og 6 i overkant av 1 400 startlån. Kommunene i sentralitetsklasse 6 er de kommunene som brukte mest startlån pr innbygger i 2024. Sammen med startlån kan kommunene også gi tilskudd til etablering og tilpasning.
Til slutt vil jeg trekke frem tilskudd til boligtiltak som blant annet går til utvikling av nye arbeidsmetoder, løsninger og kunnskap som møter lokale boligpolitiske utfordringer i både byer og distrikt. I 2026 vil det kunne bli bevilget nesten 40 millioner kroner til ulike tiltak. Vi har også fått på plass et nytt tilskudd til etablering og tilpasning i bygdevekstkommuner i Finnmark, som skal gjøre det lettere for folk å etablere seg i egen bolig i områder der boligmarkedet gjør det vanskelig å bo og jobbe.
Det finnes med andre ord flere virkemidler som bidrar til at folk får mulighet til å etablere seg i hele landet.