Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): På et tidligere svar viser statsråden til det engelske estimatet av alternativkostnaden fra 2015 som brukes i Norge i dag. Samtidig foreligger det en svensk empirisk analyse publisert i 2019, som bygger på nyere data fra vårt nærmeste naboland. Hvilke faglige vurderinger ligger til grunn for at statsråden anser det eldre engelske estimatet som mer relevant og sammenlignbart for norske forhold i 2026 enn nyere svenske analyser, særlig sett i lys av forskjeller i helsesystem, ressursbruk og økonomisk utvikling?

Begrunnelse

Viser til skriftlig spørsmål fra undertegnede til statsråden av alternativkostnaden (Dokument nr. 15:1075 (2025-2026)) hvor statsråden viser engelske tall. Direktoratet for medisinske produkter publiserte nylig en utredning av alternativkostnaden i helsetjenestene etter vedtak fattet av Stortinget. Denne utredningen foreslår ingen endring av alternativkostnaden på nåværende tidspunkt.

Svar

Jan Christian Vestre: Stortinget har bedt regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data.
Stortinget har også bedt regjeringen, innen utgangen av 2025, gjøre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har i samarbeid med Helsedirektoratet gjennomført denne hurtigutredningen. Rapporten ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 5. januar 2026.
Etatene konkluderer med at det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for en midlertidig justering av alternativkostnaden og anbefaler derfor at man beholder dagens anslag. Det begrunnes i at det ikke er grunnlag for å tallfeste alle forhold som skulle tilsi endring av dagens anslag på alternativkostnaden. Den eksterne referansegruppen bestående av representanter fra akademia, regionale helseforetak og kommunene støtter arbeidsgruppens anbefaling.
Rapporten er sendt på høring med frist 15. februar.
Arbeidsgruppen peker på at konsekvensene av å endre anslaget på alternativkostnaden kan innebære omfattende omprioriteringer innenfor helsetjenesten som vil kunne ha betydelige konsekvenser for pasienter og helsetjenesten.
Rapporten oppsummerer terskelverdier og alternativkostnad i seks andre land. Selv om landene opererer med noe ulik metode ligger nivåene på terskelverdiene på omtrent samme nivå som i Norge. I avsnitt 3.3 i rapporten er terskelverdiene i Sverige omtalt:
«Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket (TLV) i Sverige benytter seg av terskelverdier som ligger på omtrent tilsvarende nivå som Norge. Terskelverdiene er uformelle, veiledende og ikke offisielle. Ved høyere alvorlighet ved sykdommen anvendes det høyere terskelverdier. Nivået på alvorlighet er ikke basert på kvantitative beregninger, men på en kvalitativ vurdering. De veiledende terskelverdiene er 250 000, 500 000, 750 000 og 1 000 000 SEK per QALY, men ved veldig sjeldne tilstander anvendes en høyere terskelverdi. TLV publiserte i 2023 en rapport der de argumenterte for høyere terskelverdier for svært sjeldne sykdommer (39). Terskelverdiene har ikke blitt endret de seneste årene. En studie av Siverskog med flere estimerte i 2019 alternativkostnaden i Sverige til å være 375 000 SEK per QALY (40). En annen studie av Siverskog estimerte i 2022 at en ekstra sykehusseng kunne produsere omtrent tre QALY-er til en kostnad på 400 000 SEK, som tilsvarer 135 000 SEK per QALY (41). Merk at TLV tidligere opererte med et rent samfunnsperspektiv, men gikk over til et begrenset samfunnsperspektiv (omtrent det samme som vårt utvidede helsetjenesteperspektiv), uten å endre på terskelverdiene (42).»
Som det framgår omtales både utredningen fra 2019 og en utredning fra 2022 av samme forfatter som gir et annet resultat enn utredningen fra 2019. Som det fremgår videre er terskelverdiene i Sverige på om lag samme nivå som i Norge og er ikke endret de senere årene.
Direktoratene har også fått i oppdrag å utarbeide et utkast til mandat for et eksternt anbud for å frembringe et sikrere anslag for alternativkostnaden i Norge, basert på norske data. Etatene skal levere sitt forslag 15. februar.