Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Mener kunnskapsministeren at et demokratisk valgt fylkesnivå i Norge er overflødig, og hva er årsaken til at kunnskapsministeren valgte å overtrampe et demokratisk vedtak i Innlandet fylkeskommune, vedtatt av bl.a. eget parti?

Begrunnelse

Det tar flere år å skape en elev til videregående opplæring. Det betyr at vi har god oversikt over kommende elevkull. Dette lå til grunn da Innlandet fylkesting fatta vedtak om en skolestruktur for fremtida i oktober 2024. Vedtaket gikk negativt utover noen få, men samla sett var formålet å styrke den offentlige fellesskolen.

Folkevalgte på Innlandet har stått i stormen. De har fattet vedtak som forholder seg til fremskrivinger av morgendagens demografi. Fylkeskommunen gjennomførte en lang og grundig høring i forkant av vedtaket. Saken starta før et fylkestingsvalg, og ble sluttbehandla etter valget. Prosessen var krevende, og det gikk så langt at enkelte folkevalgte ble truet på livet i prosessen. Politikken i Norge bygger stort sett på frivillighet, engasjement og ei overbevisning om at partiet en representerer fremmer de beste løsningene for fremtida.

Det at kunnskapsministeren nå har valgt å trumfe vedtaket fra fylkespolitikerne i Innlandet, sender signaler til folkevalgte som står i demografiske eller budsjettmessige spagater i alle landets kommunestyrer og fylkesting.

I Lom har de etter kunnskapsdirektoratets avgjørelse nå fått en privat kristen videregående skole, men det samme gjelder ikke elever på Dokka, på Dombås og på Innlandet. Disse elevene kan ikke slippe jubelen løs. Kunnskapsministeren sender med sitt vedtak utfordringene rett tilbake til menneskene som jobber i fylkeskommunen. De samme utfordringene fylkeskommunen har brukt flere år på å behandle, og som de i oktober 2024 la til grunn for sin videre politikk for videregående opplæring. Det er i beste fall skjev maktfordeling, men i stort handler det om svekkelse av lokale og demokratiske prosesser i ei tid der mange fylker er prega av demografiske utfordringer og beslutningsvegring i lokalpolitikken.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det folkevalgte fylkesnivået er en viktig del av det norske demokratiet. Jeg har stor respekt for de krevende avveiningene som fylkespolitikerne må gjøre knyttet til blant annet planlegging, dimensjonering og organisering av det videregående skoletilbudet i en tid med synkende elevtall i mange fylker.
Samtidig har vi en privatskolelov som har som formål å «legge til rette for at foreldre og elever kan velge andre skoler enn offentlige». Godkjenningsordningen for private skoler innebærer at det må gjøres en avveining mellom hensynet til å kunne etablere og drive private skoler på den ene siden, og hensynet til kommunens og fylkeskommunens ansvar for det offentlige skoletilbudet på den andre siden. Regjeringen har vært opptatt av å styrke de lokale folkevalgtes innflytelse i saker om godkjenning av private skoler. Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget våren 2023 en endring i privatskoleloven om at det ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye private skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal legges: «[..] vesentleg vekt på fråsegna til vertskommunen eller vertsfylket.» Forarbeidene til denne lovendringen slår fast at å legge vesentlig vekt på lokaldemokratiets uttalelse ikke betyr en vetorett mot etablering, og at det i særlige tilfeller kan gis godkjenning, selv om det ikke støttes av vertsfylket. Distriktspolitiske hensyn er et konkret eksempel det er vist til i forarbeidene.
Lovendringen har vist seg å ha hatt stor betydning. Etter at den trådte i kraft 1. august 2023 viser tall fra Utdanningsdirektotatet at vertskommunen eller vertsfylket har uttalt seg negativt til 27 søknader om godkjenning av nye private skoler. Av disse har 26 søknader blitt avslått, mens kun én skole har fått godkjenning. Denne skolen er Jotunheimen vidaregåande skule.
I Jotunheimen-saken var det sterke hensyn som trakk i ulike retninger. Etter en samlet vurdering konkluderte jeg med at de distriktspolitiske hensynene måtte veie tyngst, slik at skolen måtte godkjennes. Det skal mye til for at slike hensyn skal være avgjørende, men i denne saken ble det lagt avgjørende vekt på at skolen er sentral for å opprettholde bosetting og det lokale næringslivet i regionen.