Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hvilke grep vil statsråden ta for å forebygge og hindre rekruttering og radikalisering til høyreekstreme miljøer, tilrettelegge for avradikalisering, og beskytte de som risikerer å bli utsatt for høyreekstrem vold, i lyset av PST sine ferske advarsler om at høyreekstreme miljøer nå både er farligere og har større voldspotensial enn for 25 år siden?

Begrunnelse

Hos NRK kan man den 26. januar lese at høyreekstreme miljøer er farligere og har større voldspotensial enn de hadde for 25. år siden. Nyheten kommer same dag som markeringen av at det er 25 år siden drapet på Benjamin Hermansen, og fem måneder etter drapet på Tamima Nibras Juhar.

Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som melder om at faren fra høyreekstreme miljøer er større og at voldspotensialet er høyere nå enn tidligere. De fremhever også at de ser en mer aktiv rekruttering og radikalisering, særlig på digitale plattformer.

Svar

Astri Aas-Hansen: I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi løfter vi fram de viktigste prioriteringene for at Norge skal være et sikkert og trygt land å bo i. Blant annet skal vi styrke innsatsen mot terrorisme. Regjeringens stortingsmelding om forebygging av ekstremisme har en rekke tiltak som skal legge til rette for at myndighetene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå har bedre strukturer, verktøy og kompetanse som legger til rette for et godt og langsiktig forebyggende arbeid.

Et av hovedtiltakene i stortingsmeldingen er opprettelsen av et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme i løpet av 2026. Senteret skal blant annet gi veiledning til kommuner og andre aktører, formidle kunnskap om utviklingstrekk og effektive tiltak og støtte det forebyggende arbeidet på alle nivåer. Også privatpersoner skal kunne kontakte senteret ved bekymring for radikalisering.
Et annet viktig tiltak er å revidere den nasjonale kontraterrorstrategien. Det gjør vi for å sikre at vi har de riktige tiltakene og prioriteringene på plass i arbeidet.

For at vi skal lykkes med å forebygge voldelig ekstremisme må oppdatert kunnskap nå ut slik at alle sektorer kan bidra, og ulike aktører må forstå sin rolle og sitt ansvar i arbeidet. Blant annet er PSTs utadrettede kommunikasjon om trusselbildet viktig for at politi og andre samfunnsaktører får kunnskap om utviklingen og settes i stand til å gjenkjenne relevante fenomener og bekymringstegn.

Politidistriktene har dialog med ulike trusselutsatte grupper, hvor de formidler relevante trusselvurderinger fra PST og orienterer om politiets oppfølgende tiltak. PST har opprettet en egen funksjon for utadrettet dialog, blant annet for å styrke sin dialog med og kunnskap om trusselutsatte grupper.

De siste årene har PST vist til at digitale plattformer er hovedarenaen for rekruttering og radikalisering. Høyreekstreme digitale nettverk strekker seg over landegrenser. Algoritmer kan på kort tid lede barn til ekstremistisk innhold og bidrar til at radikalisering på internett kan skje svært raskt. Ifølge PST ser ulike sårbarhetsfaktorer hos mindreårige og unge voksne nå ut til å spille en særlig rolle for radikalisering til høyreekstremisme. Dette er viktig kunnskap som blant annet foreldre, skoler, helsetjenester og barnevern må kjenne til. Det er naturligvis også noe vi tar med i arbeidet med revisjonen av den nasjonale kontraterrorstrategien.

Arbeidet mot alle former for voldelig ekstremisme krever en langsiktig innsats og vedvarende oppmerksomhet. Vi må redusere risiko- og sårbarhetsfaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer slik at enkeltindivider i minst mulig grad vender seg til ekstremistiske ideologier og miljøer. Blant annet må vi sikre gode oppvekstsvilkår og mulighet for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Dette er store oppgaver, men her skal også mange bidra.