Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:1410 (2025-2026)

Innlevert: 28.01.2026
Sendt: 02.02.2026
Besvart: 10.02.2026 av energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Planlegger staten å dekke kostnadene for et eventuelt gassrør i Barentshavet, hva er oppdaterte kostnadsanslag for et slikt rør, og ser statsråden at utbygging av ny gassinfrastruktur i Barentshavet kan bidra til å låse Europa fast i en «gassfelle» på lengre sikt?

Begrunnelse

De internasjonalt anerkjente forskerne Bård Harstad og Katinka Holtsmark publiserte tidligere i år en forskningsartikkel i et av verdens ledende økonomiske tidsskrifter. Der advarer de mot at økt produksjon av naturgass kan redusere globale utslipp på kort sikt, men øke dem på lang sikt. Når investorene forventer mer gass, og dermed lavere energipriser, så investerer de mindre i fornybar energi. Forskerne finner at gass erstatter fornybar energi i større grad enn kull på lang sikt. Dette gjelder også til tross for Europas mål om å redusere avhengigheten av russisk gass. På denne bakgrunnen anbefaler forskerne blant annet at infrastruktur for gasshandel, som rørledninger og LNG-terminaler, verken bør vedlikeholdes eller bygges ut.
Det er dermed solid forskningsmessig grunnlag for å hevde at økt produksjon av gass i Norge ikke bare vil øke utslipp i Europa, men også spenne ben på Europas innsats med å frigjøre seg fra fossil energi som et sikkerhetspolitisk virkemiddel, en strategi de selv har gitt navnet "Frihetsgiven". Dersom den norske staten planlegger å dekke utgiftene for et gassrør vil det gi sterke insentiver til utbygging av fossil energi i Barentshavet, på bekostning av omstilling til fornybar energi i Europa. På denne måten vil Norge bidra til å opprettholde Europas sårbarhet på lengre sikt og samtidig motvirke arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge er største produsent og eneste relevante nettoeksportør av olje og gass i Europa. De sentrale energianalysemiljøene forventer at Europa vil trenge olje og gass i flere tiår fremover, og det samlede importbehovet til EU og Storbritannia ventes å langt overstige norsk produksjon også på lang sikt. Behovet for olje og gass er ventet å bli gradvis redusert over tid, men disse energikildene ventes i tiår framover å være nødvendig for at myndighetene i Europa skal kunne gi sine innbyggere og næringsliv trygghet for kontinuerlig tilgang til stabil energi, til en akseptabel pris, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Alternativet til norske leveranser vil være høyere import til Europa av olje og gass fra andre deler av verden. Jeg er derfor ikke redd for at norsk gasseksport, ei heller gjennom en ev. rørledning fra Barentshavet, bidrar til å låse Europa fast i en «gassfelle».
Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon i et langsiktig perspektiv. Gassco har rolle som systemarkitekt for gassinfrastruktur. Selskapet har som del av sitt arbeid i flere omganger vurdert lønnsomheten av økt gasseksportkapasitet fra Barentshavet; altså utover den fra Hammerfest LNG. Det er ikke i dag påvist nok gassressurser i Barentshavet til at en rørledning sørover er funnet investerbar av de aktuelle rettighetshaverne av gassressurser i Barentshavet. En slik løsning har således til nå ikke bestått markedstesten for utvikling av ny infrastruktur og det er ingen pågående prosjektaktivitet knyttet til slik infrastruktur. Regjeringen har ingen planer om å subsidiere et eventuelt gassrør, eller andre løsninger for å øke gasseksportkapasitet, fra Barentshavet.
Da det foreløpig ikke har vært stor nok interesse blant selskapene med ressurser i Barentshavet til å gå videre med konkret modning av et prosjekt for økt gasseksportkapasitet, foreligger det ikke oppdaterte kostnadsanslag for et gassrør eller annen gasseksportløsning. Gassco publiserte sist anslag i 2023, jf. rapport «Vurdering av gasstransportalternativer fra Barentshavet sør».
Jeg viser for øvrig til anmodningsvedtak nr. 1077, vedtatt 13. juni 2025, der Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med en eksportløsning fra Barentshavet, og legge til rette for økt gasseksport fra området. I Prop 1 S (2025-2026) under Energidepartementet blir det gitt en grundig omtale av dette temaet.