Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Kan statsråden legge frem de konkrete, fagfellevurderte kildene som underbygger påstanden om «ingen nedre trygg grense» for solarieeksponering, redegjøre for hvordan DSA sitt dose regnskap og den dokumenterte nedgangen i solariebruk er vektet i beslutningsgrunnlaget, og bekrefte at det vil foreligge en oppdatert, samlet kunnskapsoppsummering før eventuelle innstramminger fremmes?

Begrunnelse

I statsrådens svar på mitt spørsmål dokument nr. 15:793 (2025-2026) vises det til at hovedformålet med foreslåtte solarie-innstramminger ikke primært bygger på Kreftregisterets anslag om forebyggbare tilfeller, samtidig som det henvises til påstanden om at «det finnes ingen nedre trygg grense» for solariebruk.
Samtidig foreligger det offentlig dokumentasjon (DSA) på et svært lavt anslått bidrag fra solarier til total UV-eksponering («dose regnskapet»), og det er rapportert betydelig nedgang i solariebruk over tid. Befolkningens lave andel av UV-eksponering fra solariebruk bekreftes også i Kreftforeningens solvaneundersøkelse fra 2024.
Det er vesentlig for Stortingets behandling at premissene bak foreslåtte innstramminger er transparente og etterprøvbare. Høringsnotatet viser eksplisitt til forebyggbare tilfeller ved å unngå solariebruk, mens statsrådens svar synes å nedtone dette som primærbegrunnelse. Videre er påstanden om «ingen nedre trygg grense» fremtredende i kommunikasjonen, men uten tydelig henvisning til robuste, oppdaterte kunnskapsoppsummeringer.
DSA har publisert anslag som indikerer at solarier utgjør en svært liten andel av befolkningens samlede UV eksponering, og tilgjengelige data tyder på markant nedgang i bruk de senere årene. Forholdet mellom disse datapunktene og forslagenes utforming bør derfor avklares, herunder om det foreligger nyere evidens som tilsier re kalibrering av tiltakene. En offentlig og samlet kunnskapsoppsummering vil bidra til å sikre etterlevelse av kravene til faglig forsvarlighet, forholdsmessighet og forutberegnelighet.
Statsråden må derfor redegjøre for hvilket konkret, vitenskapelig kunnskapsgrunnlag departementet bygger på når det hevdes at reklameforbud og øvrige innstramminger ikke primært begrunnes i Kreftregisterets estimater, og presisere: (a) hvilke systematiske kunnskapsoppsummeringer som underbygger påstanden om «ingen nedre trygg grense» for solarieeksponering, (b) hvordan DSA sitt dose regnskap og dokumentert reduksjon i solariebruk de siste årene er vektet i vurderingene, og (c) om departementet vil oppdatere beslutningsgrunnlaget med nyere data og offentliggjøre en samlet, etterprøvbar kunnskapsoppsummering før eventuelle regelendringer fremmes.

Svar

Jan Christian Vestre: Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 793 ble forslag om innstramming i regelverket for solarier sendt på høring med det formål å redusere forekomsten av hudkreft. Jeg viste også til at hudkreft er en av de kreftformene som øker mest, og at det er solid dokumentasjon på at bruk av solarium er kreftfremkallende. Det finnes heller ingen nedre grense for når solarium er trygt. Derfor foreslår jeg en strengere regulering av solarier.
At det ikke finnes en trygg nedre grense for når solarium er trygt er solid dokumentert. Dette var konklusjonen i en ekspertbasert EU-rapport om helseeffekter av solariebruk fra 2016. Den fremhevet at UV-stråling fra solarier både utløser kreftutvikling i hud og fremmer videre utvikling av hudkreft. Rapporten konkluderte med at det ikke finnes noen terskelverdi for når UV-eksponering utløser kreftutvikling, verken hva angår dose eller bestrålingstid. Det ble vist til denne rapporten i høringsnotatet.
Jeg er kjent med at spørreundersøkelser viser at solariebruken har vært lavere de siste årene enn det var før koronapandemien. Som nevnt i mitt forrige svar viser spørreundersøkelsene imidlertid også at solariebruken også er høyest blant unge, hvor bruken er på samme nivå som før koronapandemien. Disse resultatene kommer fra Solvaneundersøkelsene, som er gjennomført annethvert år siden 2012/2014. Dette er tverrsnittstudier, som viser øyeblikksbilder, og det gir en usikkerhet i funnene, og det er tatt hensyn til i den helhetlige vurderingen. Målet med innstrammingene i regelverket knyttet til solarium er å redusere solariebruken fordi solariebruk fører til økt risiko for hudkreft, og den risikoen er høyere når bruken starter i ung alder. Det er derfor lagt mindre vekt på hvor stor del av den totale UV-eksponeringen som kommer fra solariebruk, og mer vekt på det faktum at solariebruk er kreftfremkallende.
Forslagene i høringsnotatet bygger på godt vitenskapelig dokumentert og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag om solariebruk og utvikling av hudkreft. Det er som nevnt solid dokumentasjon på at bruk av solarium er kreftfremkallende, og jeg har ikke sett det nødvendig å foreta en ny kunnskapsoppsummering da jeg mener at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig. Departementet er også kjent med at DSA følger kontinuerlig med på kunnskapsgrunnlaget vedrørende solariebruk og helseeffekter.