Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Hvorfor tilbyr ikke det offentlige helsevesenet hypoglossal nervestimulering (HGNS/Inspire) som behandling for pasienter med obstruktiv søvnapné som ikke har nytte av eller tolererer CPAP, når behandlingen benyttes i flere sammenlignbare land, og hva vil statsråden gjøre for at denne pasientgruppen får et reelt behandlingsalternativ i Norge?

Begrunnelse

Hypoglossal nervestimulering er en etablert behandlingsmetode for utvalgte pasienter med obstruktiv søvnapné som ikke tolererer CPAP-behandling. Behandlingen tilbys i flere europeiske land, blant annet Storbritannia, Nederland, Tyskland, Belgia og Spania, samt i USA.
I Norge ble metoden i 2022 avslått hos Nye metoder, med begrunnelse om usikker effekt og behov for mer forskning. Siden den gang foreligger det økt internasjonal erfaring og dokumentasjon på effekt, pasienttilfredshet og nytte for livskvalitet hos denne pasientgruppen.
For pasienter som ikke kan bruke CPAP, innebærer manglende alternative behandlingsmuligheter økt risiko for alvorlige følgetilstander som høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og redusert arbeidsevne. Dette kan også gi betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.

Svar

Jan Christian Vestre: I spesialisthelsetjenesten vurderes nye metoder gjennom det nasjonale systemet for Nye metoder. Beslutningsforum for nye metoder beslutter om innføring basert på faglige vurderinger av effekt, alvorlighet og ressursbruk.
Obstruktiv søvnapné (OSA) er en søvnforstyrrelse karakterisert ved hyppige pusteforstyrrelser under søvn. Gjeldende kliniske praksis innebærer behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) gjennom en maske under søvn. Mange pasienter har lav toleranse for behandling med CPAP. Hypoglossal nervestimulering er et implantat til elektrisk stimulering av tungens bevegelsesnerve, noe som skal forhindre at tungen faller bakover og blokkerer øvre luftveier. Metoden er utviklet for behandling av moderat til alvorlig obstruktiv søvnapné.
Metoden ble vurdert i 2022 av system for Nye metoder og ble besluttet ikke innført. Metodevurderingen som lå til grunn for beslutningen i 2022 var basert på en rapport fra det europeiske samarbeidet EUnetHTA, og bygget på et svært begrenset kunnskapsgrunnlag, bestående av én randomisert kontrollert studie med få pasienter, samt sju ukontrollerte observasjonsstudier. EUnetHTA-rapporten og metodevurderingen konkluderte med at dokumentasjonen samlet sett ga gjennomgående svært usikker evidens for effekt og sikkerhet, særlig på langtidseffekt. Begrunnelsen for avslaget i Nye metoder viste til denne usikkerheten om effekt og varighet av effekt for aktuelle pasientgrupper, samt behov for mer forskning.
Det er samtidig slik at kunnskapsgrunnlaget kan utvikle seg. Dersom det foreligger ny forskningsbasert dokumentasjon på effekt, økt internasjonal erfaring og tydeligere seleksjonskriterier for hvilke pasienter som har nytte av behandlingen, kan metoden vurderes på nytt i systemet for Nye metoder. Hvis relevante fagmiljøer mener det foreligger ny dokumentasjon for metoden er det mulig å løfte saken på nytt.