Spørsmål

Rune Midtun (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at det i statsbudsjettet for 2027 legges inn finansiering av et nytt bachelorløp i maskinistfag ved Høgskulen på Vestlandet, campus Haugesund, for å imøtekomme den kritiske mangelen på maskinister og sikre nødvendig kompetanse til den maritime næringen i møte med det grønne skiftet?

Begrunnelse

NRK har nylig meldt at fergesamband over hele landet stadig oftere må innstille avganger som følge av mangel på maskinister. Situasjonen skaper både forsinkelser og betydelig sårbarhet i kritisk infrastruktur. Ett konkret og treffsikkert tiltak vil være at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 finansierer et nytt bachelorstudium i maskinistfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), campus Haugesund.
Det er nå litt over 30 år siden maskinistutdanningen på høgskolenivå forsvant fra Haugesund. Næringen har i årevis etterspurt at utdanningen etableres på nytt, og mangelen på kvalifiserte maskinister har vært omtalt i en rekke medier over lang tid. Behovet i rederinæringen er stort – og økende.
De fleste rederiene på Sør‑Vestlandet som benytter norsk maritim kompetanse er organisert i SURF (Skipsfartens Utdannings- og Rekrutteringsforum), med Maritimt Forum som sekretariat. For to år siden samlet SURF-sektoren seg om en felles tidslinje som skisserte behovet for 30 øremerkede studieplasser per årskull allerede i statsbudsjettet for 2026. Det ble ikke fulgt opp den gangen, men HVLs styre vedtok i oktober i fjor å søke Kunnskapsdepartementet om tildeling utenfor den ordinære rammen.
Nå er både næringen og HVL tydelige på at midlene må legges inn i neste statsbudsjett.
Utfordringen handler ikke bare om ren mangel på maskinister, men mangel på maskinister med riktig kompetanse. Den maritime næringen står midt i omfattende omstillinger som følge av det grønne skiftet. Skipene skal i økende grad drives med hybride løsninger, hydrogen, ammoniakk og – på lengre sikt – også mulig bruk av kjernekraft. Dette krever en ny generasjon maskinister med spesialisert og oppdatert teknologisk kompetanse.
En finansiert bachelorutdanning ved HVL, campus Haugesund, vil være et viktig og helt nødvendig grep for å sikre rekruttering, teknologisk beredskap og fortsatt norsk konkurransekraft i maritim sektor.

Svar

Sigrun Aasland: Universiteter og høyskoler er rammefinansierte og har et ansvar for å disponere midlene sine for å nå de målene og forventningene som er satt for sektoren og den enkelte institusjonen. Det innebærer blant annet at institusjonene har ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine i tråd med behovene i samfunnet og interessen fra søkerne. Vi har blant annet i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge vært tydelig på at vi særlig prioriterer kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å gjennomføre det grønne skiftet.
Fra nasjonale myndigheters side er det viktig at vi sørger for gode rammevilkår og tydelige mål og forventninger til institusjonene. Jeg forventer at institusjonene, med utgangspunkt i de føringene og prioriteringene som vi gir, gjør gode faglige vurderinger og har en god dialog med arbeidslivet og andre aktører for at studieporteføljen samlet blir innrettet slik at den best mulig svarer til behovene lokalt, regionalt og nasjonalt, innenfor de økonomiske rammene de har.
Som representanten viser til, har Høgskulen på Vestlandet (HVL) i sitt årlige budsjettinnspill til Kunnskapsdepartementet foreslått midler til å starte opp en bachelorutdanning for maskinoffiserer i 2027. Jeg synes det er bra at HVL har dialog med det regionale næringslivet i sitt arbeid med studieporteføljen, og forstår at utdanningstilbudet er etterspurt av den maritime næringen i regionen. Finansiering og fordeling av eventuelle midler til nye studieplasser håndteres gjennom ordinære budsjettprosesser, og er derfor noe jeg må komme tilbake til i budsjettprosessen for 2027.
Jeg vil også minne om at nasjonalt gir ett universitet, Forsvarets høgskole og syv fagskoler utdanning som maskinoffiser. Tre av fagskoletilbudene er på Vestlandet (Haugesund, Bergen og Måløy). Regjeringens satsing på fagskoleutdanning har bidratt til at det de to siste årene har vært en betydelig økning i opptakene til maskinoffiserutdanning. I 2025 ble det tatt opp ca. 230 studenter til denne utdanningen, en økning på 30 prosent fra 2020. Denne økningen bidrar til å møte etterspørselen i arbeidslivet. Det er viktig at vi ser utdanningstilbudene ved fagskoler, høyskoler og universiteter i sammenheng både regionalt og nasjonalt.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det framover vil være en hovedprioritering for meg å sikre den kompetansen Norge trenger. Vi står overfor økende knapphet på kompetent arbeidskraft og strammere økonomisk handlingsrom i statsbudsjettene. Derfor er det nødvendig å prioritere de ressursene vi har på en best mulig måte. Det forutsetter også at utdanningsinstitusjonene styrker sin egen evne til utvikling og omstilling. Videreutvikling av studieporteføljene blir en viktig del av de nye utviklingsavtalene med de statlige universitetene og høyskolene som skal gjelde for perioden 2027-2030, som institusjonene nå er i gang med å utvikle sammen med departementet.