Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hvorfor foreslår departementet ferdselsbegrensninger uten en egen konsekvensutredning?

Begrunnelse

Bergen Havn er en levende havneby full av historie, og havnevirksomheten er selve symbolet på hvordan Bergen alltid har vært åpen mot verden. Det er ingen motsetning mellom å ta vare på kulturminner og å sikre Bergens historiske posisjon som havneby.
Det er likevel viktig å påpeke at Riksantikvaren sitt fredningsforslag vil redusere havnens kapasitet, fjerne viktige kaier og svekke Bergens rolle som aktiv sjøfarts-, nærings- og miljøby.
Bergen slik vi kjenner byen vil miste mye om Riksantikvaren sitt framlegg ikke blir stoppet eller endret. Forslag om fredning av et område på og rundt Bergenhus festning undergraver lokaldemokratiet og betyr store begrensinger for havnedriften. Forslaget setter også byutviklingen på Dokken i fare.
I Bergen har vi utviklet verdens største landstrømanlegg, og byen har bidratt til å gjøre Norge til et foregangsland innen grønn havnedrift. Når havnekapasiteten foreslås redusert, går det direkte utover muligheten til å videreutvikle og ta i bruk teknologi som gir reell klimaeffekt.
Fredningsforslaget fremstår som et uforholdsmessig inngrep uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og konsekvensutredning. Forslaget er fremmet uten en helhetlig vurdering av økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser. Når inngrepene er så omfattende, må beslutningene være bedre forankret, både faglig og demokratisk. Løsningen som edelig bestemmes må ha folkets og innbyggernes legitimitet.
Når verdensarvkoordinatoren uttrykkelig etterlyser konsekvensutredning, må man lytte.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg er kjent med at Riksantikvaren sendte ut forslag til fredning av område på og rundt Bergenhus festning, Sverresborg og Skuteviken i Bergen kommune den 12. november 2025. Høringsfristen er 1. februar 2026.
Høringen følger kulturminnelovens saksbehandlingsregler. Den har til formål å opplyse saken og få innspill fra involverte og berørte, herunder Bergen kommune og berørte næringsinteresser. Høringen er derfor en sentral del av beslutningsgrunnlaget før et vedtak om fredning eventuelt blir truffet, hvor stort område som i så fall skal fredes og hvilke restriksjoner som skal følge av fredningsvedtaket.
Det er altså Riksantikvaren som har fremmet forslaget og som eventuelt vil treffe vedtak om fredning. Klima- og miljødepartementet har ikke vært involvert i forberedelsen til vedtaket, og det er heller ikke departementet som treffer vedtak om fredning. Dette følger av reglene i kulturminneloven. Departementet forutsetter at Riksantikvaren forbereder saken i henhold til gjeldende rutiner og retningslinjer, og at involverte gjennom høringen får anledning til å komme med innspill.
Det er ikke naturlig at departementet involverer seg i saken på det nåværende tidspunkt. Dette også fordi departementet er klageinstans ved eventuell klage.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at utredning av ulike type virkninger av et fredningsforslag inngår i saksbehandlingen. I fredningssaker etter kulturminneloven gjennomføres ikke konsekvensutredninger slik som det gjøres i enkelte saker etter plan- og bygningsloven.