Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Vil statsråden utrede hvordan organisasjoner som får medhold i klage på dispensasjoner kan få økonomisk kompensasjon for jobben de har gjort med å bidra til at lovverket blir fulgt?

Begrunnelse

Mange organisasjoner gjør en stor jobb med å avdekke og klage på saker når natur bygges ned i strid med lovverket. I mange tilfeller er det organisasjonenes innsats som sikrer at norsk lov faktisk blir fulgt. Arbeidet utføres ofte i frivillige organisasjoner som har små økonomiske ressurser sammenliknet med utbyggere, særlig i tilfeller der utbygger er en større virksomhet. Utbyggeren kan dessuten ta omkamper dersom et prosjekt får politisk avslag, mens skaden som oppstår på naturen ofte er irreversibel. Muligheten til å klage er derfor en avgjørende demokratisk sikkerhetsventil som i dag er ujevnt fordelt fordi det krever kompetanse og økonomiske ressurser. Jeg vil derfor oppfordre statsråden til å utrede en ordning der organisasjoner eller andre som får medhold i klage og dermed sikrer at lovverket følges får en form for kompensasjon for arbeidet.

Svar

Astri Aas-Hansen: Forvaltningsloven § 36 regulerer retten til å få dekket sakskostnader som en part har pådratt seg for å få endret et forvaltningsvedtak. En organisasjon som har rett til å klage på et vedtak og har benyttet klageretten, vil være part i klagesaken. Dersom et vedtak endres «til gunst» for en part i en klagesak, vil parten etter § 36 ha rett til å få dekket «vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket». Retten til dekning omfatter partens direkte utgifter som har vært nødvendige for å få vedtaket endret, herunder utgifter til juridiske tjenester eller annen fagkyndig bistand. Loven inneholder ingen beløpsgrense. Så lenge partens utgifter anses «nødvendige» for å få til endringen, skal de dekkes fullt ut. Partens eget arbeid med saken gir derimot som hovedregel ikke rett til dekning, da det forventes at både fysiske og juridiske personer som er parter i saker for forvaltningen bruker tid på saken uten at dette skal anses som en kostnad forvaltningen bør dekke hvis parten får medhold. Det gis videre ikke dekning etter § 36 dersom endringen av vedtaket skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. Dette unntaket omfatter blant annet situasjonen der det opprinnelige vedtaket må endres fordi en part har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger til forvaltningen.

Det er etter mitt syn ikke grunn til å utrede en utvidelse av forvaltningslovens regel om sakskostnader. Jeg viser til at Stortinget nylig har tatt stilling til regelen i forbindelse med behandlingen av proposisjonen om ny forvaltningslov, og at virkeområdet da ble besluttet videreført.