Spørsmål

Håkon Snortheim (H): Sett i lys av budsjettenigheten der fylkeskommunenes frie inntekter styrkes med 1,1 milliarder kroner som partene har uttalt skal bidra til å styrke kollektivtilbudet:
Bør fylkeskommunene forberedes på å måtte redusere kollektivtilbudet mot slutten av 2026, ettersom enigheten om statsbudsjettet ikke gir avklaringer om kollektivtilbudet i budsjettåret 2027? 

Begrunnelse

I enigheten om statsbudsjettet for 2026 er fylkeskommunenes frie inntekter styrket med 1,1 milliarder kroner, som ifølge partene skal bidra til å styrke kollektivtilbudet. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til om denne økningen er varig eller ikke.
Kollektivselskapenes kontrakter med bussoperatørene innebærer at eventuelle nedskaleringer av tilbudet må varsles i god tid. I praksis betyr dette at fylkeskommunene kan bli nødt til å begynne å planlegge nedbygging av kollektivtilbudet allerede høsten 2026 for å unngå betydelige budsjettoverskridelser i 2027.
Uten en avklaring av om midlene representerer en varig styrking av fylkeskommunenes økonomi, bidrar bevilgningen i liten grad til den forutsigbarheten som er nødvendig for langsiktig planlegging og reell videreutvikling eller opprettholdelse av kollektivtilbudet.

Svar

Bjørnar Skjæran: Jeg svarer ut fra mitt ansvar for de overordnede rammene for kommuneøkonomien og håndtering av kommuneopplegget i regjeringens arbeid med statsbudsjett. Ev. nærmere spørsmål om sektorpolitiske problemstillinger må rettes til respektive fagstatsråder for det aktuelle politikkområdet.
Regjeringen jobber for gode og forutsigbare rammebetingelser for kommuner og fylkeskommuner. I 2025 var det en reell vekst i frie inntekter på rundt 15 milliarder kroner. Det er den høyeste veksten i nyere tid. I 2026 styrker vi kommunesektorens frie inntekter med ytterligere om lag 8,3 milliarder kroner. Regjeringen legger med dette til rette for styrket økonomi i sektoren.
Regjeringen vil i kommuneproposisjonen for 2027 gi de første signalene om rammene for kommunesektorens frie inntekter i 2027. Normalprosedyren er at inntektsveksten for 2027 vil være regnet fra anslått inntektsnivå i 2026 i revidert nasjonalbudsjett 2026. Inntektsnivået i 2026 inkluderer økningen i de frie inntektene fra budsjettforliket. Disse midlene inngår også i den beregnede realveksten på om lag 8,3 mrd. kroner i 2026. Regjeringen kommer tilbake til forslag om det økonomiske opplegget for kommunesektoren neste år i kommuneproposisjonen i mai.
Gjennom å varsle de økonomiske rammene i kommuneproposisjonen, legger regjeringen til rette for at kommunene og fylkeskommunene har forutsigbarhet ved planlegging av aktiviteten for kommende år. Kommunene og fylkeskommunene er rammestyrte og kan prioritere mellom ulike oppgaver, men må selv ta ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene de har gjennom kloke prioriteringer, nødvendige omstillingstiltak og god økonomistyring.